Jobbspesialist i NAV – en krysning mellom veileder og selger. Hvordan trives med å stå «i spagat»?

Abstract

Sammendrag De siste tiårene har det vokst frem en alternativ tilnærming til arbeidsinkludering som omtales som Supported Employment (SE), der Jobbspesialister er ansatt for å arbeide målrettet med arbeidssøkere med sammensatte utfordringer. Jobbspesialistene er ansatt i et tiltak som i NAV kalles «Utvidet oppfølging - Tiltak i egenregi». Målet er å sikre flest mulig en varig tilknytning til arbeidslivet. Tidligere forskning på Jobbspesialister (Samfunnsanalyse, 2019; Schönfelder, Arntzen, Johansen, & Munkejord, 2020) viser at til tross for at resultatene og metoden SE beskrives som god, er det en krevende rolle. De opplever fokus på måltall som særlig stressende, noe som fører til at en ikke kan se for seg å stå i stillingen over tid. Bakgrunnen for studien var min nysgjerrighet knyttet til forskning nevnt over. Hvordan kan det ha seg at en trives godt i jobben, men likevel ikke ser for seg å bli værende? Jeg ønsket å lære mer om arbeidshverdagen til Jobbspesialisten og følgende problemstilling ble utviklet: Hvordan håndterer Jobbspesialister i NAV tilsynelatende motstridene arbeidsoppgaver? Det er benyttet kvalitativ metode, med abduktiv tilnærming. Data er innsamlet ved hjelp av semistrukturerte dybdeintervjuer av åtte Jobbspesialister og en Metodeleder. Forskningsdesignet er et enkelt casedesign. Jobbspesialistene i studien bekrefter at de har motstridende oppgaver, noe som i sum motiverer. De «trigges» av å måtte være både veileder og «selger», tålmodig og utålmodig, undrende og uredd. De motiveres av å levere. Jobbspesialistene er opptatt av at hverdagen skal styres av veiledning, samt legge til rette for gode møter med arbeidstaker og arbeidsgiver. Jobben innebærer stor grad av selvledelse og selvstendighet. De beskriver en ansvarsfull jobb samtidig som de har myndighet til å ta avgjørelser. Der mine funn særlig skiller seg fra tidligere funn (Scshönfelder et al., 2020) er med hensyn til Jobbspesialistene sine tanker om fremtid i stillingen som Jobbspesialist. Tidligere funn viser som nevnt at en er usikker på hvor lenge en orker å bli værende. Informantene i denne studien oppgir et ønske om å bli værende. Arbeidsmetode, arbeidsforhold og et balansert fokus på måltall anses som sentralt i så henseende. Jobben beskrives sågar av enkelte som «den beste jeg noensinne har hatt». I tillegg til nevnte forhold trekkes Metodeleders lederstil frem som sentralt for å håndtere og trives i en utfordrende hverdag. Metodeleder har bevisst valgt en lederstil som inkluderer å gi Jobbspesialistene det handlingsrommet de trenger til å utføre sine oppgaver slik de selv mener er best og unngå for stort fokus på måltall. I tillegg er fokus på å støtte, veilede, utfordre, men også «tøyle» et stort engasjement. Rollen som Jobbspesialist beskrives å være en «24/7» jobb, de er alltid «på». Det kan være stressende, og Metodeleder har en viktig rolle som emosjonell støtte. Konklusjonen: Jobbspesialistene trives og mestrer rollen godt. Om dagens arbeidsforhold endres, om selvstendigheten innskrenkes, fokuset på måltall forsterkes og den støttende lederstilen forsvinner vil det påvirke motivasjonen og i ytterste konsekvens få betydning for om en blir værende, eller ei.