| dc.description.abstract | I denne oppgaven tar jeg for meg kommentarfeltet til tre norske redaksjoner – Stavanger Aftenblad, NRK og Vårt Land, for å finne ut hva de gjør for å skape en best mulig ytringskultur i kommentarfeltet. Gjennom en kvalitativ studie, hvor jeg har gjort dybdeintervjuer med de tre redaksjonene har jeg funnet ut hvordan de moderer, og hvilke grep og vurderinger de gjør for at deres kommentarfelt skal være stedet for en best mulig debatt.
Jeg har hentet teori fra masteroppgaver, undersøkelser, artikler, bøker og rapporter som alle i ulik grad tar for seg elementer som er vesentlige for å besvare min problemstilling: Hvordan jobber norske redaksjoner for å skape en best mulig ytringskultur i kommentarfeltet på sin nettside/Facebook-side?
Jeg har diskutert empiren som jeg samlet gjennom intervjuene, i lys av teorien. Gjennom dette har jeg konkludert med at redaksjonene jobber målbevisst mot å skape en bedre ytringskultur og har tatt flere grep for å oppnå dette:
De har senket antall kommentarer de må følge med på ved å fjerne eller delvis fjerne kommentarfeltet på egen nettside. I tillegg legger de ut færre saker enn tidligere på Facebook, samtidig som de er mer bevisst på hvilke temaer de unngår å legge ut, for å unngå de verste kommentarene.
Retningslinjene redaksjonene modererer etter har også blitt strengere enn for fire-fem år siden og det stilles større krav til saklig argumentasjon. Dette kom blant annet av at det lenge var et titalls personer, i størst grad menn, som kommenterte nærmest alle innlegg og gang på gang brøt retningslinjene.
Disse titalls personene gjorde at mange holdt seg unna kommentarfeltet og ikke turte å mene noe, i frykt for hva noen få ville sende tilbake av hets, sjikane eller hatefulle kommentarer. Dette problemet er altså noe redaksjonene daglig jobber med å få bukt på gjennom sin moderering, slik at det skal være trygt å mene noe i kommentarfeltet. Tall viser at streng moderering funker. Et bevis på det er Fredrikstad Blad, som i 2022 hadde dobbelt så mange kommentarer og debattanter som da de innførte strengere retningslinjer høsten 2019.
Så selv om redaksjonene ennå ikke er helt i mål, gjør de stadig riktige grep for å skape et kommentarfelt godt egnet for en saklig og opplyst debatt for alle. | |
