Kameraovervåkning i et tillitsland

Abstract

Hensikten med vår oppgave er å undersøke om det finnes en sammenheng mellom tillit til norske myndigheter og økt kameraovervåkning. Norge beskrives som et samfunn med høy tillit til myndighetene. Den teknologiske utvikling har i det moderne samfunnet bidratt til en ny velferd, men med velferd kommer også risikoer individet ikke har nok kunnskap om. Økt bruk kameraovervåkning bidrar til å skape sikkerhet i samfunnet, men den innskrenker også individets rett til privatliv. Vi finner det i utgangspunktet interessant å se den høye tilliten i sammenheng med økt kameraovervåking og om det finnes variasjoner i kjønn, alder og utdanning. Oppgavens problemstilling blir som følge: Hvilken betydning har tillit til myndighetene for innbyggere i Norge sin holdning til kameraovervåkning og varierer dette mellom ulike grupper i befolkningen? Oppgaven bygger seg på en kvantitativ tilnærming hvor vi analysere sekundærdata fra European Social Survey, International Social Survey Programme og to undersøkelses-rapporter av Datatilsynet. De ulike datamaterialene vil gi oss grunnlag til å analysere resultatene om den norske befolkningens tillit til myndigheter og holdninger rettet mot kameraovervåking. Oppgavens funn vil forsøkes å drøftes i lys av risikopersepsjon, refleksiv modernitet og governmentality. Datasettet fra European Social Survey og rapportene fra Datatilsynet peker på at det finnes sammenheng mellom høy tillit og kameraovervåkning. Datasettet fra International Social Survey viser derimot at det ikke finnes et signifikant forhold mellom de ulike variablene i oppgaven. Vi setter derfor tvil ved resultatene og må derfor drøfte funnene mot hverandre.