| dc.description.abstract | Denne oppgaven tar for seg kryptovaluta som fenomen og undersøker hva som hindrer den fra å bli anerkjent som en legitim global valuta. Kryptovaluta ble først introdusert til verden i 2008 av Satoshi Nakamoto gjennom et "White Paper" om Bitcoin, som forklarte blokkjedeteknologien og hvordan den sikrer en desentralisert verifisering av transaksjoner. Dette skapte helt nye egenskaper innenfor betaling og overføring av penger, som gamere i verden adopterte raskt. Foretrukne egenskaper som at transaksjonskostnadene var mindre, transaksjonene var umiddelbare og transaksjonen var anonyme.
Siden den gang så har teknologien modnet, og flere tusen forskjellige kryptovalutaer har blitt utviklet. Til tross for dette så er fortsatt Bitcoin den største. En annen stor kryptovaluta er Ethereum som var en pioner på en mer energieffektiv verifisering metode kalt for «Proof of Stake» i stedet for «Proof of work» som Bitcoin benyttet. Det har blitt opprettet private kryptobørser rundt omkring i verden, og mange av disse har vist seg å være sårbare for hackerangrep og dårlig drevet. Kryptobørsen til Sam Bankmann, FTX er den siste store kryptobørsen som har gått konkurs, noe som sendte sjokkbølger gjennom kryptoverden.
Men det er flere faktorer som påvirker legitimiteten til kryptovaluta i enten positiv eller negativ retning. Flere land tar politiske beslutninger som enten fremmer eller begrenser bruken av kryptovaluta, som eksemplifisert av El Salvador (positiv) og Kina (negativ). Lover og reguleringer blir evaluert og det er et behov for et lovverk som beskytter forbrukerne. I EU jobber de med et slikt regelverk kalt MICA.
Finansmyndigheter i Norge og EU advarer mot investeringer i kryptovaluta på grunn av den høye risikoen for store tap, og Norges Bank sin sentralbanksjef påpeker at kryptovaluta kan endre hvordan det finansielle systemet vil se ut i fremtiden. Det er ingen som kan spå fremtiden, men det er definitivt en mulighet for at den kan se veldig annerledes ut. I et forsøk på å være føre-vare så jobber flere sentralbanker med sine egne digitale sentralbankpenger som enten har kryptovalutaegenskaper eller ligner mer på en form for e-penger. Norges Bank har evaluert digitale sentralbankpenger siden 2019.
I Norge har adopsjonen av kryptovaluta økt i takt med aksjer og fond, og det er tydelige demografiske forskjeller når det gjelder alder og kjønn. I tillegg er det teoretisk mulig å hacke selve blokkjeden til en kryptovaluta, men det krever involvering fra en nasjonalstat. Sannsynligheten for at dette skjer er ikke så høy, men det er likevel en skremmende tanke å ikke kunne utelukke muligheten.
Analysedelen oppsummerer faktorer som påvirker legitimiteten til kryptovaluta gjennom en intern SVIMA-analyse av kryptovaluta mot fiat valuta og en ekstern PESTEL-analyse. De viktigste interne styrkene inkluderer blokkjedeteknologien, anonymiteten, tilgjengeligheten og desentraliseringen, mens de viktigste svakhetene kan være bruken av kryptovaluta i kriminelle aktiviteter, hacking, energikrevende verifiseringsprosesser og renommeet som følger av kryptobørs kollapser.
Eksternt er det flere positive trender som bidrar til å øke legitimiteten til kryptovaluta som fenomen, slik som økt eierskap, demografi, digitalisering og bærekraft. Et godt lovverk kan regulere og beskytte forbrukerne som vil gi dem større trygghet, men politiske vedtak kan også føre til kryptoforbud eller en forverret legitimitet. Det er verdt å merke seg at økonomiske nedgangsperioder kan resultere i nedsatt appetitt for risiko, og det er ikke positivt for kryptovalutaens utvikling. Alle faktorene beskrevet ovenfor blir diskutert i et SWOT-rammeverk for å konkludere på problemstillingen "Hvilke faktorer hindrer kryptovaluta i å oppnå legitimitet som global valuta?". | |
