«Kan grunnrenteskatten på havbruk føre til et samfunnsøkonomisk tap/ produktivitetstap for Norge».

Abstract

Regjeringens forslag om grunnrenteskatt på havbruk som ble sendt på høring 28.september 2022 er utgangspunktet for denne bacheloroppgaven. Hensikten med oppgaven er å se på hvilke utslag den nye skatteregelen vil ha for aktører innenfor lakseoppdrettsnæringen. Vi har gjennom forskning dannet oss et bilde av fortjeneste før og etter skatt, for små, mellomstore og store selskaper. Problemstillingen vår er: «Kan grunnrenteskatten på havbruk føre til et samfunnsøkonomisk tap/ produktivitetstap for Norge». Vi har satt søkelyset på hva regjeringen ønsker å oppnå med forslaget, og hvordan dette stemmer overens med hvordan beskatningen vil utspille seg i praksis.

For å besvare problemstillingen vår har vi benyttet oss av kvantitativ forskningsmetode. Vi har tatt utgangspunkt i tidligere forskning, og i hovedsak hentet data fra SSB og fiskeridirektoratet i årene 2017 til 2021, dette har dannet et godt grunnlag for våre videre beregninger. Det har blitt foretatt sensitivitets- og scenarioanalyser, for så å oppsummere funnene som har blitt gjort. Det teoretiske rammeverket som rapporten bygger på belyser bakgrunnen for regjeringens forslag om grunnrenteskatt og kan bidra til å illustrere skattens påvirkning på investering og eventuelle endringer som kan komme i selskapsstruktur.

Regjeringens forslag om grunnrenteskatt er utformet slik at det er de største aktørene innenfor laksenæringen som må betale grunnrenteskatt. Det er ønskelig å innføre et bunnfradrag mellom 4000 og 5000 tonn, flere av de minste aktørene vil derfor komme under denne grensen. I våre beregninger har vi tatt utgangspunkt i bunnfradrag på 5000 tonn.

Resultatene våre viser at store og mellomstore aktører vil betale vesentlig høyere skatt med grunnrenteskatten og kan dermed få et økt skattetrykk. Som følge av dette er det en mulighet for at selskaper vil velge å tenke annerledes for å øke sin fortjeneste. Dette kan føre til at store selskaper velger å splitte seg opp i mindre enheter, eller at små selskaper begrenser driften for å ikke bli for store og dermed ungår å overstige bunnfradraget på 5000 tonn.

I henhold til regjeringens forslag om grunnrenteskatt, har staten beregnet antatt proveny til å ligge på 3,65 milliarder norske kroner. Ved at selskaper velger nye tilpasninger kan vi oppnå et samfunnsmessig tap i forhold til dårlig utnyttelse av tilgjengelige naturressurser og tapte skatteinntekter for staten. Hvis selskaper kommer i en posisjon hvor de ikke har midler til å foreta nødvendige investeringer, kan det bidra til å hemme fremtidig vekst i næringen, og det kan forekomme et produktivitetstap.

The government has come up with a bill proposal for resource rent tax on aquaculture. The proposal was sent for consultation 28. September 2022. This is our starting point for the bachelor thesis. The purpose of the assignment is to see what effects the new tax rule will have on different companies within the salmon farming industry. Through research, we have formed a picture of profits before and after tax for small, medium and large companies. Our research question is: “Can the resource rent tax on aquaculture lead to a socio-economic loss/productivity loss for Norway”. We sat our spotlight on what the government wants to achieve with the proposal, and how this agrees with how taxation will play out in practice.

To answer our research problem, we have used a quantitative research method. We have taken the starting point from previous research, and mainly collected data from SSB and department for fisheries in the years 2017 to 2021. This has formed a good basis for our further calculations. We have performed sensitivity and scenario analyzes and our findings have been summarized. The theoretical framework on which the thesis is based, illuminate the background for the government`s proposal on the resource rent tax, and can helps us to illustrate the tax impact on investment and possible changes in company structure.

The government’s suggestion on the resource rent tax is designed in a way which effects the largest companies in the salmon industry the most. It is desirable to introduce a tax-free allowance between 4,000 and 5,000 tons. Several of the smallest players will therefore fall below this limit and avoid this taxation. The base in our calculations is a tax-free allowance of 5000 tons.

The findings in this assignment shows that large and medium companies will pay significantly higher taxes with the resource rent tax on aquaculture and may therefore achieve a larger tax burden. As a result, there is a possibility that companies will choose to restructure to increase their profits. It can make large companies choose to split up into smaller units or smaller companies limiting their operations in order not to become too large and avoid exceeding the tax-free allowance of 5000 tons. According to the government’s proposal for the resource rent tax, the state have calculated assumed proceeds of 3,65 billion Norwegian kroner. If companies choose new adaptations, we can achieve a loss to society in form of lost tax revenue and inefficient utilization of natural resources. If companies find themselves in a position where they do not have the funds to make the necessary investments, it can contribute to inhibit future growth in the industry, and a loss of productivity may occur.