| dc.description.abstract | I 2004 ble flere tidligere østblokkland inkludert i EU, og dette markerte starten på et mer samlet Europa. Det forenklet flyt av varer og tjenester over landegrensene, og førte til en voldsom økning av arbeidsinnvandring til Norge og andre land som kunne tilby bedre lønn og arbeidsvilkår enn i hjemlandet.
I denne oppgaven har målsetningen vært å undersøke hvilken effekt den økte arbeidsinnvandringen som følge av EU-utvidelsen i 2004 har hatt for unge norske arbeidstakere i yrker hvor det stilles lavere krav til formell kompetanse. Har arbeidsinnvandringen bidratt til at denne gruppen har blitt presset ut av arbeidsmarkedet?
For å besvare problemstillingen, har vi brukt en multippel lineær-log regresjon med arbeidsledighet blant unge i yrker med lave kompetansekrav som avhengig variabel. Forklaringsvariablene vi har brukt i regresjonen har vært bruttoregionalprodukt per innbygger, lønnsutvikling, antall arbeidsinnvandrere og BNP-utvikling i de aktuelle landene. I tillegg har vi benyttet en multippel lineær regresjon med andel unge arbeidsledige som avhengig variabel og antall arbeidsinnvandrere i de tre aktuelle sektorene som forklaringsvariabler. Tallene er hentet fra databasen til Statistisk Sentralbyrå (SSB). Noen tall har blitt hentet ut manuelt gjennom SSB for å få ønsket historikk på data.
Våre analyser viser ikke statistisk signifikant sammenheng mellom antall arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet blant unge nordmenn, men viser at en statistisk signifikant negativ korrelasjon mellom antall arbeidsinnvandrere til bygg- og anleggsbransjen og arbeidsledigheten blant unge.
Konklusjonen på denne oppgaven er at selv om arbeidstilbudet økte kraftig etter EU-utvidelsen, økte etterspørselen mer, slik at vi ikke fikk negative korrelasjoner mellom det økte arbeidstilbudet, og lønn og sysselsetting blant unge nordmenn. | |
