Har mediedekningen av KI endret seg? En studie om norske mediers dekning av kunstig intelligens og ChatGPT

Abstract

Hensikten med denne studien har vært å finne ut om mediers dekning av kunstig intelligens har endret seg over ulike tidsperioder og hovedmotivet har vært lanseringen av chatroboten ChatGPT. Denne oppgaven tar dermed utgangspunkt i følgende problemstilling:

«Har mediers dekning av kunstig intelligens endret seg etter lanseringen av ChatGPT?»

Problemstillingen er formet på grunnlag av den enorme oppmerksomheten og påvirkningen som ChatGPT har hatt på verden i etterkant av lanseringen. Da var målet å belyse om pressen sin dekning av KI har endret seg etter ChatGPT. Dette blir besvart ved å velge ut tre ulike nyhetsmedier i Norge. Fra disse hentes det artikler fra to tidsperioder, før og etter lanseringen av ChatGPT.

Den teoretiske rammen for studien baserer seg på tidligere studier av mediedekning av KI. Her fant en ut hvordan en skulle belyse og undersøke mediers dekning av KI. Samtidig blir det bindet opp mot teorien rundt agenda setting /dagsordenfunksjonen i pressen.

I studien blir det tatt i bruk kvantitativ innholdsanalyse, som er en overordnet oversikt over alle artiklene fra begge tidsperiodene det blir tatt utgangspunkt i. Senere tas det i bruk en kvalitativ tekstanalyse. Her analyseres tilfeldig utvalgte artikler fra tidsperiodene, hvor en først og fremst fikk mer innsikt i hva det skrives om, og samtidig ble hver artikkels holdning til KI bedømt.

Studien viser at det har vært en oppsiktsvekkende endring i mediedekningen av KI. Dette baserer seg både på antall artikler om KI, nye temaer og begreper som plutselig blir sentrale i sakene om KI, publikums engasjement om KI i mediene og at ChatGPT mer enn eller mindre har gitt KI en definisjon for mediene, noe som beskriver mediedekningen av KI som mer konkret, enn den var før ChatGPT.

The purpose of this study has been to find out whether the media's coverage of artificial intelligence has changed over different time periods and the main motive has been the launch of the chatbot ChatGPT. This thesis is therefore based on the following issue:

"Has media coverage of artificial intelligence changed since the launch of ChatGPT?"

The issue is primarily based on the enormous attention and influence that ChatGPT has had on the world following its launch. The aim was then to shed light on whether the press's coverage of Ai has changed after ChatGPT. This is answered by selecting three different news media outlets in Norway. From these, articles are collected from two time periods, before and after the launch of ChatGPT.

The theoretical framework for the study is based on previous studies of media coverage of Ai. Here one found out how to illuminate and examine the media's coverage of Ai. At the same time, it is linked to the theory around agenda setting in the press.

In the study, quantitative content analysis is used, which is an overall overview of all the articles from both time periods. Later, a qualitative text analysis is used. Here, randomly selected articles from the time periods are analyzed, where it primarily gained more insight into what is being written about, and at the same time each article's attitude or tone towards Ai was assessed.

The study shows that there has been a startling change in the media coverage of Ai. This is based both on the number of articles about Ai, new themes and terms that suddenly become central to issues about Ai, the public's involvement with Ai in the media and the fact that ChatGPT has given Ai a definition for the media, which describes the media coverage of AI as more concrete than it was before ChatGPT.