ECS og Optimaliseringsmønstre

Abstract

På grunn av overdreven bruk av OOP-mønstre i videospillindustrien, blir nyere arkitektursmønstre som ECS stadig mer fremtredende.

Målet med denne oppgaven var å utforske den praktiske bruken og relevansen av Entity Component System-programmeringsmønsteret. For å oppnå dette laget vi et 2D-videospill og testet ECS i et produksjonsmiljø. Utviklingsprosessen vår fremhevet både styrker og svakheter ved ECS, så vel som dens innvirkning på utviklingstid, kodekvalitet og ytelse.

Forskningen har konkludert med at ECS gir forbedret ytelse i ulike situasjoner og scenarier. Å velge riktig ECS-rammeverk kan føre til rask utvikling på grunn av den minimale tiden som kreves for å lære ECS-arkitekturen. ECS-arkitekturen gjør det mulig å lage frakoblet kode i komplekse scenarier som involverer flere systemer og domener, noe som vil kreve mer grundig planlegging ved bruk av andre programmeringsmønstre.

OOP pattern has been overused in the game development world, so new architecture patterns like ECS are becoming more prominent.

This thesis aimed to research the Entity Component System programming paradigm, its practical uses and relevancy. We developed a 2D video game to try out ECS in a production scenario. The development of the product showed strengths and weaknesses of ECS, and its effect on development time, code quality and performance.

The research concluded that ECS provides gains in performance in many situations and scenarios. A well chosen ECS framework allowed for quick development time, as learning time of the ECS architecture was minimal. The ECS architecture allowed for decoupled code in a scenario with many systems and domains, which would demand more careful planning in other programming patterns.