| dc.description.abstract | Den teknologiske tidsepoken vi står ovenfor beskrives ofte som den fjerde industrielle revolusjonen. Her fremlegges det at automatiseringsprosessen er satt i høygir som en følge av rapid teknologiutvikling, og at det ifølge forskning kan resultere i større arbeidsledighet, yrkespolarisering og kompetanseskjev utvikling. De som befinner seg i standardiserte yrker («rutineyrker») er mest utsatt. Dette er noe som kanskje kan prege sosial mobilitet i negativ retning. Oppgavens overordnede problemstilling er derfor følgende: På hvilke måter kan automatisering av standardiserte yrker ha negativ påvirkning på sosial mobilitet? I et forsøk på å besvare hovedproblemstillingen har jeg konstruert to underliggende problemstillinger:
- På hvilke måter kan automatisering av standardiserte yrker påvirke strukturell og relativ mobilitet?
- På hvilke måter kan automatisering av standardiserte yrker ha negativ påvirkning på karriere- og intergenerasjonell mobilitet?
For å besvar de underliggende problemstillingene, og videre danne et helhetlig svar på hovedproblemstillingen, har jeg skrevet en teoretisk oppgave med en litteraturgjennomgang om forskning knyttet til automatisering og det norske arbeidsmarkedet. Det empiriske materialet diskuteres i lys av begreper innen sosial mobilitet samt Beckers humankapital begrep og begrepet «skillsmismatch». Sentrale momenter i oppgaven er at forandringer i yrkesstrukturen kan bringe med seg større inntektsforskjeller som vil være negativt for sosial mobilitet. Det er primært en framtid preget av yrkespolarisering og kompetanseskjev utvikling vi står ovenfor, faren for «massiv» arbeidsledighet er sannsynligvis overvurdert med henhold til nyere forskning, men kanskje ikke noe man burde «totalt utelukke». Når yrkene på bunnen og midten blir borte, kan det føre til immobilitet, fordi yrkene mange arbeidstakere har størst mulighet å avansere til forsvinner. I tillegg til nedadgående mobilitet for de som befinner seg i yrker som automatiseres. Dette kan også ha konsekvenser for den sosiale mobiliteten til kommende generasjoner. Hovedsakelig med tanke på økte økonomiske forskjeller. Livslang læring og kompetanseheving av arbeidsstyrken kan være nyttig for å imøtekomme problematikken. | |
