En litteraturstudie om angst basert skolevegring "Se meg"

Abstract

Det er blitt gjort en del forskning knyttet til skolevegring og forebyggende tiltak over de seneste år, men det er ikke gjort like mye forskning i forhold til hvordan man griper situasjonen an når fraværet har vart over tid. Forskere peker på at det er gruppen i overgang mellom barneskole og ungdomsskole som gjerne har det høyeste og mest alvorlige, ikke bare fravær, men også psykiske vansker og at det er behov for å tenke annerledes når man skal hjelpe denne gruppen tilbake. Forskning viser at langvarig skolevegring er en risiko for psykisk uhelse, rus, kriminalitet, dårligere skoleprestasjoner og dårligere fremtidsutsikter. Formålet med denne studien var å finne mulige årsaker til angstbasert skolefravær og hva som må til for å få ungdommer med langvarig skolefravær tilbake på skolen. Jeg var spesielt opptatt av ungdommer i alder 12-16 år, da overgangen barneskolen/ungdomskolen pekes på som en ekstra sårbar tid for utvikling av skolevegring. Det er viktig å kunne identifisere og kartlegge årsaker. Videre komme raskt i gang med tiltak, ettersom langvarig fravær med underliggende psykiske vansker kan være vanskeligere å snu. Kunnskapen opparbeidet er viktig både for å skape forståelse for ungdommene som strever med dette samt for finne gode tiltak for å få dem tilbake. Problemstilling i oppgaven er følgende: «Hva kan være årsaker til langvarig angstbasert skolevegring hos ungdommer og hvordan få dem tilbake på skolen». Problemstillingen besvares og belyses ut fra et hermeneutisk vitenskapelig ståsted. Erfaringer fra mitt arbeid i barnevernstjenesten, miljøarbeid i skole vil også trekkes inn i og kanskje påvirke mine tolkninger i studien. Oppgaven er en systematisk litteratur studie som skal belyse og besvare problemstillingen gjennom eksiterende forskningslitteratur på de aktuelle temaene. Tematisk analyse er brukt for å analysere forskningslitteraturen. Resultater viser at ulike faktorer ved individet, familien eller skolen kan være medvirkende for utvikling av angstbasert skolevegring. Nyere forskning og intervjuer av ungdommer og foreldre viser at spesielt skolefaktorer utpeker seg. Når det gjelder å få ungdommene tilbake til skolen virker dette å være en prosess der både behandling, samarbeid og alternative løsninger for skole er viktige faktorer.

Some research has been conducted in regard to school refusal and preventive measures over the recent years, but not as much research has been conducted in regard to how to approach the situation when the absence has lasted over time. Researchers say the transition between lower and upper secondary school suffers the highest and most sever degree not just school refusal, but also psychological difficulties. One needs to address the issues in a new way in order to help this group back. There is evidence showing that long term school refusal carries increased risk of psychological difficulties, substance abuse, criminal behavior, poor academic results and poor future prospects. The purpose of this study was to find possible causes of anxiety triggered school refusal and what may help the youth back to school. The study was primarily focused on the age group 12 to 16 years as this is referred to as an especially difficult age in terms of developing school refusal. It is important to identify and map the causes. It is important to implement measures promptly as long-term school refusal can be hard to reverse. The knowledge gained may be of importance in order to build understanding for the youth struggling with this, but also to find good measures in order to bring them back to school. The problem in the study is stated as: "What may be possible causes of long-term anxiety based school refusal and how can we help them back to school". The problem is answered and enlightened from a hermeneutist standpoint. My experience from child social services, school social services may be considered to have affected my interpretations during this study. The study is a systematical literature study, it will answer the problem based upon existing literature and research on the subject. Thematic analysis has been used to analyze the literature. Results evidence that different factors of the individual, the family and the school may be contributing in the development of school refusal. Recent research and interviews of youth and parent points in the direction of school as the most evident factor. In regards to bringing youth back to school, it seems a process of treatment, cooperation and alternative school arrangement may be key factors.