«Det er noe med å gi “the gentle push”». En kvalitativ studie om opplevelser med ettervern blant fagutøvere i Barneverntjenesten.

Abstract

Bakgrunn: Fagutøvere i barneverntjenesten skal sikre ungdom som mottar ettervern en god overgang til voksenlivet. Denne overgangen innebærer faktorer som økonomisk uavhengighet, bolig, utdanning, jobb, parforhold og familie, noe som kan oppleves som utfordrende for folk flest. Samtidig er barnevernstjenesten også en del av et tverretatlig samarbeid for å skape et helhetlig tilbud for ungdommen. For fagutøverne blir det dermed viktig å tilrettelegge slik at sårbare unge som mottar ettervern får den nødvendige støtten og hjelpen de har behov for i denne overgangen.

Formål: Formålet med denne studien er å få bedre forståelse og innsikt over hvordan arbeidet med ettervern for ungdom mellom 18-25 år oppleves for fagutøvere i barneverntjenestens perspektiv. Problemstillingen for prosjektet er: "Hvordan oppleves ettervern blant fagutøvere i barnevernstjenesten?".

Metode: Studien er gjennomført med bruk av kvalitativ metode. Informasjonen er innhentet gjennom syv semistrukturerte intervjuer med fagutøvere fra barnevernstjenester fra fire ulike kommuner. Analysen er basert på en fenomenologisk og hermeneutisk tolkning, hvor tilnærmingen er beskrevet som induktiv.

Funn: Empirien i denne studien viser at fagutøverne har flere grunnleggende fellesfaktorer som påvirker hvordan de opplever arbeidet med ettervern. Flere forhold som organisering, ressurser, tverretatlig samarbeid, sosial støtte, og relasjonen mellom ungdommen og fagutøveren beskrives av fagutøverne som sentrale her. Samtidig oppleves det utfordrende med både like og ulike tankesett i det tverretatlige samarbeidet, hvor lovverket ikke alltid gir klare føringer og åpner opp til skjønnsmessige vurderinger ved ettervern. Her nevnes relasjoner mellom ansatte på tvers av instanser som en måte å forbedre samhandlingen på. Flere av fagutøverne beskriver utfordringer rundt den tidsbegrensede relasjonen mellom barneverntjenesten og ungdommen, hvor det viktig å få til en god overgang til alternative hjelpeinstanser om det er behov. Et annet funn er hvordan den nye 25-årsgrensen oppleves som ulikt mellom fagutøverne. De fleste forteller om hvordan de var skeptiske til endringen i starten, mens det nå foreligger noen ulike meninger om endringen blant fagutøverne. Flere ser tilbake til det som en god endring, mens andre stiller spørsmål ved om det er andre instanser som kan løse oppgavene etter at den unge voksne er 23 år.

Konklusjon: Funnene i denne studien viser hvor varierende arbeidet med ettervern kan være. For fagutøverne i barneverntjenesten innebærer det å iverksette individtilpassede tiltak og koordinere beskyttelses- og risikofaktorer i livet til ungdommen for å kunne gi dem råd og veiledning. I sammenheng med tidligere forskning oppleves noen føringer og retningslinjer som uklare, hvor lovendringen med økt aldersgrense og samarbeid med andre instanser kan oppleves ulikt. Ettervern oppleves av fagutøverne som noe givende og viktig, hvor de får utrettet flere mål for de unge voksnes selvstendighet i overgangen til voksenlivet.

Nøkkelord: Barnevern, ettervern, tverretatlig samarbeid, unge voksne, sosial støtte, kvalitativ

Background: Professionals in the child protection service must ensure that young people who receive aftercare have a good transition to adulthood. This transition involves factors such as financial independence, housing, education, work, relationships and family, which can be challenging for most people. At the same time, the child protection service is also part of an inter-agency collaboration to create a holistic offer for young people. For the professionals, it is therefore important to make arrangements so that vulnerable young people who receive aftercare receive the necessary support and help they need in this transition.

Purpose: The purpose of this study is to gain a better understanding and insight into how the work with aftercare for young people between the ages of 18-25 is experienced by practitioners from the perspective of the child welfare services. The problem statement for the project is: "How is aftercare perceived among professionals in the child protection service?".

Method: The study has been carried out using a qualitative method. The information has been obtained through seven semi-structured interviews with professionals from child welfare services from four different municipalities. The analysis is based on a phenomenological and hermeneutic interpretation, where the approach is described as inductive.

Findings: The empiricism in this study shows that the professionals have several common factors that influence how they experience the work with aftercare. Several factors such as organisation, resources, inter-agency cooperation, social support, and the relationship between the young person and the practitioner are described by the practitioners as central here. At the same time, it is experienced as challenging with both similar and different mindsets in the inter-agency collaboration, where the legislation does not always provide clear guidelines and opens up to discretionary assessments in aftercare. Relationships between employees across agencies are mentioned here as a way to improve the interaction. Several of the professionals describe challenges surrounding the time-limited relationship between the child protection service and the young person, where it is important to achieve a good transition to alternative help agencies if there is a need. Another finding is how the new 25-year age limit is experienced differently between practitioners. Most tell of how they were skeptical of the change at the start, while there are now some differing opinions about the change among practitioners. Several look back on it as a good change, while others question whether there are other bodies that can solve the tasks after the young adult is 23 years old.

Conclusion: The findings in this study show how variable the work with aftercare can be. For the professionals in the child protection service, this means implementing individually tailored measures and coordinating protection and risk factors in the young person's life in order to be able to give them advice and guidance. In the context of previous research, some guidelines and guidelines are perceived as unclear, where the change in the law with an increased age limit and cooperation with other agencies can be perceived differently. Aftercare is experienced by professionals as something rewarding and important, where they achieve several goals for the young adults' independence in the transition to adulthood.

Keywords: Child protection service, aftercare, interagency cooperation, young adults, social support, qualitative