| dc.description.abstract | Denne oppgaven handler om hvordan det har blitt mer vanlig for bedrifter å påta seg et ekstra ansvar for samfunnet. Slike ansvar kan komme i ulike former og omfang. Et samfunnsansvar er også noe mediehus velger å påta seg, men på grunn av presseetikken ligger det flere begrensinger enn hva det gjør for bedrifter andre kommersielle bedrifter. Oppgaven handler derfor om hvilke utfordringer som kan oppstå for redaksjoner av ulike størrelser. Problemstillingen oppgaven er bygget opp rundt er: Hvordan håndterer små og store aviser motsetningsforhold som kan oppstå mellom redaksjoners samfunnsoppdrag og et påtatt samfunnsansvar?
For å svare på problemstillingen bygger oppgaven på kvalitative intervjuer med informanter fra tre forskjellige mediehus av ulik størrelse. Disse er Aftenposten, Stavanger Aftenblad og Bygdebladet. Informantene reflekterer over redaksjonens eget samfunnsansvar, hvilke utfordringer de kan støte på og hvordan de løser dem. Funnene viser at alle tre mediehusene har likheter og ulikheter i hvilke samfunnsansvar de tar på seg, noe som blant annet har med mediehusets størrelse å gjøre.
Analysen viser likevel at mediehusene støter på de samme utfordringene gjennom presseetikken. Nærhet til kilder og dobbeltroller trekkes tydelig frem. For mye involvering i samfunnet fra mediehusets side kan forstyrre samfunnsoppdraget, da leserne kan stille spørsmål til om innholdet er objektivt. Leserne kan også få en mistanke om Leserne kan også lure på om journalistene har bindinger som ikke er forenelige med presseetikken. Selv om informantene er positive til et påtatt samfunnsansvar, skal dette ikke gå ut over samfunnsoppdraget da det er det viktigste. Det må derfor alltid gjøres en vurdering om ansvaret kan gå på bekostning av oppdraget. | |
