«Det gir meg glede å kjenne at jeg kan brukes til noe» En kvalitativ studie om Fontenehusets betydning for psykisk helse, mestring, og arbeidsmotivasjon.

Abstract

Denne studien utforsker hvordan voksne med psykiske helseutfordringer opplever at deltakelse i et Fontenehus, og deltakelse i det sosiale fellesskapet der, bidrar til bedre psykisk helse og mestring, og hvordan det bidrar til arbeidsmotivasjon. For å besvare problemstillingen, ble det benyttet kvalitative forskningsintervju. Datamaterialet inneholdt seks semistrukturerte intervju med medlemmer av et Fontenehus i Norge. Disse ble transkribert og analysert gjennom tematisk analyse. Det teoretiske fundamentet for oppgaven tar utgangspunkt i recovery, med fokus på både den personlige prosessen, og de sosiale prosessene av recovery. En utvidet forståelse av begrepet arbeid blir også benyttet.

Viktige aspekter som fremkom, så ut til å være mestring, mening, tilhørighet og fellesskap, samt kvalifisering for ordinært arbeid. Informantene opplevde at deltakelse i Fontenehuset bidro til økt følelse av kontroll over eget liv, og egen hverdag. Dette så ut til å gi grunnlag for bedre psykisk helse. Informantene uttrykte at mestringsfølelse handlet om å gjennomføre arbeidsoppgaver, takle utfordringer, og å sette seg mål. Det fremstod som at arbeidet de utførte på Fontenehuset, bidro til mestring. Fellesskapet ble betraktet som betydningsfullt ved å være i relasjon med andre mennesker i samme situasjon. Informantene opplevde at deltakelse i Fontenehusets daglige drift, ga økt tro på egne evner og en følelse av anerkjennelse. Opplevelsen av å motta sosial støtte for informantene, styrket deres evne til å delta aktivt i arbeid.

Det så ut til å være nær sammenheng mellom arbeid og sosiale relasjoner. Informantene ga uttrykk for økt fokus på de sosiale og relasjonelle dimensjonene, som faktor for bedre psykisk helse og motivasjon for arbeid. Informantene følte at deres tro på egen kapasitet til å mestre, var avhengig av om motivasjonen var tilstede. Selv om det virket som om denne motivasjonen kunne ha positiv effekt for å utvikle egen arbeidsidentitet, opplevde flere informanter ambivalens overfor ønske om å delta i ordinært arbeid. Mye tydet på at sentrale aspekter ved ambivalensen var i krysning mellom egne forventninger, samfunnets forventninger, og utfordringer relatert til egen psykisk helse.

This study explores how adults with mental health challenges experience how participation in a Clubhouse and taking part in the social community there, contributes to better mental health and the feeling of accomplishment. To answer the research question, qualitative research interviews were used. The data material contains six semi-structured interviews with members of a Clubhouse in Norway. These were transcribed and analyzed through thematic analysis. The theoretical foundation for the study was based on recovery, with a focus on both the personal processes and the social processes of recovery. An expanded understanding of the concept of work is also used.

Important aspects that emerged in the findings, seemed to be the feeling of accomplishment, meaning, belonging, and community, as well as qualification for ordinary work. The participants expressed that participation in the Clubhouse contributed to an increased sense of control over one´s own life and everyday life. This seemed to provide a basis for improved mental health. The participants experienced that the feeling of accomplishment was about carrying out various work tasks, tackling challenges, and setting goals. It appeared that the work they carried out at the Clubhouse, contributed to the feeling of accomplishment. The community was considered highly valued, by being in relation with other people in the same situation. The participants expressed that participation in the Clubhouse´s daily operations gave an increased trust in one´s abilities and a sense of recognition. The experience of receiving social support for the participants strengthened their ability to participate actively in work.

There seemed to be a close connection between work and social relations. The participants expressed an increased focus on the social and relational dimensions, as a factor for better mental health. The participants felt that their beliefs in their capacity to achieve something depended on whether the motivation was present. Although, even if it seemed like this motivation could have a positive effect on developing one´s work identity, several participants experienced an ambivalence toward their desire to participate in ordinary work. Much indicated that central aspects of the ambivalence were the intersection between their expectations, society´s expectations, and challenges related to one´s mental health.