Innholdsanalyse av bærekraftsrapporter

Abstract

Den norske oppdrettsnæringen, som er landets nest største eksportsektor, står overfor betydelige miljøutfordringer som hemmer kan veksten. Helsen og velferden til fisk i næringen blir ikke tilstrekkelig ivaretatt, noe som resulterer i høy dødelighet og utilstrekkelige tiltak. I tillegg mangler offentlige myndigheter tilstrekkelig informasjon fra selskapene. Bærekraftsrapportering er avgjørende for å fremme gjennomsiktighet og inkorporering av bærekraft i forretningspraksis.

Imidlertid har kvaliteten på bærekraftsrapporter, inkludert de fra oppdrettsselskaper, blitt kritisert for å være lav. Vår studie undersøker bærekraftsrapportene til 11 store oppdrettsselskaper og vurderer deres vektlegging av ulike temaer og motiver for rapportering. Vi finner at selskapene bruker rapportene til å presentere et positivt bilde, med større fokus på gunstige temaer, mål og tiltak. Børsnoterte selskaper har lengre rapporter og dekker flere temaer. Imidlertid viser sammenligningen med kommende bransjestandarder betydelige hull i den rapporterte informasjonen. Med kommende krav om obligatorisk rapportering, inkludert bekreftelse, kan mangelfull og ikke-nøytral rapportering redusere selskapenes attraktivitet. Ved å inkludere agentteori og legitimitetsteori antyder det ulike motiver som driver rapporteringspraksis. Det er avgjørende å forbedre kvaliteten og nøytraliteten i bærekraftsrapporteringen for å oppnå dens intensjon i oppdrettsnæringen.

For å svare på dette har vi utviklet følgende problemstilling: Hva inneholder bærekraftsrapportene til norske oppdrettsselskaper, og hvilke motiver ser ut til å ligge bak?

The Norwegian aquaculture industry has grown to become the second largest export sector in Norway. However, it is facing significant environmental challenges that hinder its growth. The health and welfare of fish in the industry are inadequately addressed, leading to high mortality rates and insufficient measures. Additionally, public authorities lack sufficient information from companies. Sustainability reporting is crucial for promoting transparency and incorporating sustainability into business practices.

However, the quality of sustainability reports, including those of aquaculture companies, has been criticized for being low. Our study examines the sustainability reports of 11 major aquaculture companies, considering their emphasis on different topics and motives for reporting. We find that companies use reports to present a positive image, focusing more on favorable topics, goals, and actions. Listed companies have longer reports and cover more topics. However, compared to future industry standards, significant gaps exist in reported information. With upcoming mandatory reporting requirements, including attestation, incomplete and non-neutral reporting may diminish companies' attractiveness. Incorporating agency theory and legitimacy theory suggests different motivations driving reporting practices. Improving the quality and neutrality of sustainability reporting is crucial for achieving its intended purposes in the aquaculture industry.

In order to answer this, we have developed the following problem statement: What do the sustainability reports of Norwegian aquaculture companies contain, and what motivations seem to be behind them?