| dc.description.abstract | Hvordan fatter egentlig organisasjoner beslutninger om natur? Dette er et innledende spørsmål til denne masteroppgaven, som tar utgangspunkt i en case hvor en skog på universitetsområdet til Universitetet i Stavanger har forsvunnet fra sakspapirene. Tittelen på oppgaven er nemlig ikke overdramatisert, skogen har faktisk forsvunnet fra papirene. Oppgavens case går ut på at området den aktuelle skogen ligger på er ønsket omdisponert til boligformål. Denne masteroppgaven jobber derfor med å svare på hva skogen er, og å avdekke hvordan og hvorfor skogen har forsvunnet fra papirene som lå til grunn for omreguleringsprosessen. Den organiserte beslutningstakingen vi mennesker gjør, har etterlatt permanente spor i og på naturen. Dette har bidratt til en diskusjon om vi har skapt den nye geologiske tidsalderen antropocen. Organisasjoner som kommunene fatter beslutninger om nedbygging av naturen, noe som fører til et økende og tydelig naturtap. Dette naturtapet truer tusenvis av arter med utryddelse, og det er beslutningene om nedbygging av naturen som har mye av ansvaret for det.
Oppgaven bruker beslutningsteori og empiriske funn for å belyse problemstillingene, med en abduktiv tilnærming som analyserer hvordan og hvorfor skogen forsvinner. Gjennom å ha foretatt dokumentanalyse av alle saksdokumentene og naturkartleggingene, samt kvalitative intervjuer med aktuelle informanter har jeg kommet frem til noen viktige funn. Et av de viktige funnene er at skogen ikke tas med i betraktningen på grunn av tidligere kartlegginger og konsekvensutredninger som nedgraderer dens betydning. Samtidig har jeg funnet at slik beslutningsprosessene legges opp og det språket som brukes bidrar til at skogen spesielt forsvinner her, men også at naturen forsvinner generelt fra beslutningsprosessene. Naturen mangler sin egen stemme inn i beslutningsprosessene. Denne oppgaven vil forsøke å gi skogen og naturen litt av stemmen tilbake. | |
