En kritisk vurdering av virkningen av HR-2020-2472-P på norsk energiomstilling

Abstract

Menneskerettighetene må beskyttes mot virkningene av klimaendringer. Til tross for omfattende nasjonal miljølovgivning, sammen med en rekke avtaler og organisasjoner dedikert til miljøvern, forblir vedvarende miljøproblemer uløst. Inkorporering av nye internasjonale regelverk i det norske rettssystemet, som tar for seg spesifikke ansvar og rettigheter på begrensede områder, vil bli undersøkt for å forstå den praktiske implementeringen da gapet i lovverket blir mer og mer synlig.

Med hovedfokus på hvordan Norge etterlever målsettingen til UNFCCC og Parisavtalens klimamål i artikkel 2 (1) a), vil forskningen diskutere dette gjennom en doktrinær analyse. Ettersom hull i lovverket blir mer og mer synlig, er det viktig å se på relevante saker fra ulike jurisdiksjoner for å utvikle miljølover og -forskrifter. HR-2020-2472-P er av betydning for forskningen da saken reiser spørsmål om grensene mellom lov og politikk og hvordan rettssystemet anvender miljøbestemmelsen i Grunnloven.

En nedgang i verdens klimagassutslipp er nært knyttet til energiomstillingen. For å nå målet om 55 % utslippskutt innen 2030, og for å bli et netto null-samfunn innen 2050, er måten å forbruke og produsere energi på en nøkkel til en løsning. Norge som oljestat har et betydelig ansvar i overgangen fra fossilt brensel til fornybare energikilder, ettersom den globale oppvarmingen fortsetter å intensivere.

Human rights of individual people needs to be protected against the impacts of climate change. Despite having extensive national environmental legislation, along with numerous agreements and organizations dedicated to environmental protection, the persistence of environmental issues remains unsolved. Incorporation of new international regulations into the Norwegian legal system, addressing specific responsibilities and rights in limited areas, will be examined to understand their practical implementation as the gap in the legislations is being more and more visible.

With a main focus on how Norway is complying with the objective of UNFCCC and the Paris Agreement’s climate target in article 2 (1) a), the research will discuss this through a doctrinal analysis. As gaps in the legislations is being more and more visible, it is essential to look at relevant cases from different jurisdictions to develop the environmental laws and regulations. HR-2020-2472-P is of importance to the research as the case raises questions about the boundaries between law and politics, as well as addressing how the legal system applies the environmental provision in the Norwegian Constitution.

A decline in the worlds GHG-emissions is closely connected to the energy transition. To reach the goal of a 55% emission cut by 2030, and becoming a net zero community by 2050, the way of consumption and producing energy is a key to a solution. Norway as an oil state has a significant responsibility in the transition from fossil fuels to renewabel energy sources, as global warming continues to intensify.