| dc.description.abstract | Denne oppgaven handler om kunnskapsoverføring og hvordan kunnskap kan og bør overføres fra en generasjon til en annen internt i en organisasjon. Vi ønsker med dette å finne ut av hvordan organisasjoner jobber med denne problemstillingen i dag, og hvilke praksiser som er ledende.
Det teoretiske grunnlaget for oppgaven vil i hovedsak være knyttet til kunnskapsoverføring som hovedområde, men vi vil også benytte oss av teori vi anser som aktuell innenfor organisasjonsteori og organisasjonspsykologi. Det teoretiske utgangspunktet vårt har vært Kjell Arne Røvik sin pensumlitteratur omhandlende translasjonsteori, herunder blant annet kontekstualisering og dekontekstualisering. Studien har som formål å kaste søkelys over problemstillingen knyttet til ivaretagelse av ekspertkunnskap i en organisasjon.
Metodene som blir benyttet er kvalitativ med semistrukturerte dybdeintervjuer av intervjuobjekter som kan hjelpe oss til å svare på problemstillingen og forskningsspørsmålene, samt en litteraturstudie. Ved å både benytte oss av tidligere forskning, kombinert med dialog med en organisasjon som befinner seg i en situasjon der denne utfordringen er aktuell, følte vi at resultatene hadde potensiale til å bli så presise som mulig.
Resultatene for studien var blandede. Det er mye som antyder at en god strategisk plan er en mulig nøkkel for å ivareta ekspertkunnskapen i organisasjonen, samt indikerer resultatene at mentorskap og dokumentdatabaser også kan være avgjørelse for en vellykket prosess. Den brede oppfatningen, både gjennom litteraturstudien og intervjuene, at kunnskapsoverføring er en så kompleks og sammensatt prosess at det ikke er enkelt å finne helt konkrete løsninger som vil være godt egnet overalt. Den gjeldene oppfatningen innenfor kunnskapsoverføring er at dette er en utfordring som kommer til å fortsette å eksitere, grunnet blant annet globalisering og økt turnover blant ansatte. | |