| dc.description.abstract | Taksonomiforordningen oppstiller et klassifiseringssystem som fastlegger når hydrogenrelatert økonomisk aktivitet skal defineres som miljømessig bærekraftig. Forordningen skal bidra til transparens og oppstiller rapporteringsforpliktelser for norske hydrogenaktører. Bakgrunnen er at det er behov for å kanalisere private investeringer til bærekraftige prosjekter, slik som hydrogenprosjekter, for å nå de fastsatte klimamålene. Det medfører et behov for at taksonomiforordningen og tekniske screeningkriterier bidrar til juridisk klarhet ved å være lette å forstå, praktisere og bidrar til lik behandling av like økonomiske aktiviteter. Samt at de faktisk bidrar til å nå klimamålene.
Kriteriene for hydrogenproduksjon er satt på et nivå som anses tilstrekkelig til å sikre et betydelig bidrag til å begrense klimaendringer og favoriserer hydrogenproduksjon fra fornybare kilder. Dette vises ved at lavkarbon hydrogen omfattes av artikkel 10(2) som en overgangsaktivitet. Det innebærer at lavkarbon hydrogen anses å kunne brukes i en overgangsperiode for å legge til rette for fornybart hydrogen. Det oppstilles en klimagassutslippsterskel for hydrogenproduksjon som er relativt uproblematisk å oppfylle for fornybare og lavkarbon norske hydrogenprosjekter. På bakgrunn av teknologi-nøytralitet kravet i artikkel 19(1) er ikke terskelkravet begrenset til en produksjonsmetode og teknologi, som er viktig for norske hydrogenprosjekters produksjon av lavkarbon hydrogen. Noe som må anses hensiktsmessig ettersom barrierer for hydrogenmarkedet medfører at det er behov for lavkarbon hydrogen for å få til oppskaleringen som er nødvendig for at hydrogen skal kunne bidra til klimanøytralitet. En for lav klimagassutslippsterskel for hydrogen vil kunne hemme fremveksten av et bærekraftig hydrogenmarked.
For at norske hydrogenprosjekter sin hydrogenproduksjon skal bidra vesentlig til klimatilpasning oppstiller kriteriene krav om implementering av tilpasningsløsninger som reduserer de fysiske klimarisikoene knyttet til hydrogenproduksjonen. Samt at de fysiske klimarisikoene må identifiseres ved en robust klimarisiko- og sårbarhetsvurdering, hvor klimaanslagene og virkningsvurderingen må være basert på beste praksis, veiledning, nyeste vitenskap og relaterte metoder. I tillegg oppstilles fem ytterlige krav til hydrogenproduksjonen.
Hydrogenprosjekter sin hydrogenproduksjon kan heller ikke betydelig skade miljømål 3, 5 og 6. Kriteriene som oppstilles innebærer henvisninger til annet EU-regelverk. Slik at når norske hydrogenprosjekter skal vurdere hvorvidt hydrogenproduksjonen ikke betydelig skader de øvrige miljømålene må de fastlegge rammen som Union-retten oppstiller for miljømålene.
For å gi norske hydrogenaktører tilstrekkelig juridisk klarhet angående kravene til hydrogen må det anses hensiktsmessig at EØS og Norge streber etter å gjennomføre EU-retten nærmest mulig ikrafttredelsen i EU. Når norsk lovgivning er på etterskudd eller taksonomikriteriene henviser til EU-rett som ikke er en del av norsk rett, bør norske myndigheter tilstrebe å gi klarhet i hvordan ikke gjennomført EU-rett skal forstås og tolkes, eksempelvis gjennom kartlegginger. Dette ettersom det er behov for investeringer i hydrogen og etablering av et klart regulatorisk rammeverk, for å utvikle og eskalere opp hydrogenmarkedet i samsvar med tempoet som følger av klimamålene. Initiativene EU tar på dette området bidrar til en sårt tiltrengt forutsigbarhet for investorer som både kan hjelpe hydrogenaktører å innhente kapital til videreutvikling av prosjekter, og bidra til å løse problemer med etterspørsel og tilbud i et umodent hydrogenmarked.
Hydrogen er et område under utvikling og klassifiseringssystemet gir et viktig bidrag ved å oppstille kriterier for hva som anses som miljømessig bærekraftige økonomiske aktiviteter i flere hydrogenrelaterte sektorer. Samt ved å gi en klarere juridisk ramme på området, noe som gjør at det blir mindre rom for skjønnsmessige vurderinger. Dette kan være med på å bidra til mer forutsigbarhet for hydrogenmarkedet, noe som igjen kan påvirke investeringene i miljømessig bærekraftige norske hydrogenprosjekter. | |
