Show simple item record

dc.contributor.advisorHatteland, Øystein
dc.contributor.authorBjorheim, Anja Normann
dc.date.accessioned2023-09-23T15:51:18Z
dc.date.available2023-09-23T15:51:18Z
dc.date.issued2023
dc.identifierno.uis:inspera:153030098:2326376
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3091501
dc.description.abstractDette forskningsprosjektet tar utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelsen generell kompetanse i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) og evalueringsrapporter fra NIFU og NOKUT. Oppgaven har som siktemål å belyse problemstillingen; Hvordan kan læringsutbyttekategorien generell kompetanse bidra til å styrke broen mellom akademikere og praktikere? Fokuset rettes mot hva som kan ilegges dette læringsutbyttet, og hvordan et økt læringsutbytte i generell kompetanse i ledelse potensielt kan styrke broen for studenter som går fra å være akademikere til å bli praktikere. Oppgavens hypotese er at broens «byggemateriale» tradisjonelt sett har bestått av læringsutbytte i kunnskap og ferdigheter, og at generell kompetanses funksjon som broforsterker ikke er tilstrekkelig anerkjent. Dermed antas det videre at det blant undervisere på masterprogram i ledelse ikke er en enhetlig forståelse av hva som kan ilegges generell kompetanse i ledelse, og hvordan man velger å legge opp undervisningsmetoder med hensyn til dette læringsutbyttet. Det antas at det er lokale variasjoner både på de ulike undervisningsinstitusjonene, men også hos den enkelte underviser. Variasjonene vil antakeligvis påvirke hvordan broen blir og fungerer på det enkelte studieprogram- og emne. Oppgaven gir en inngående beskrivelse i hvordan en utfra de teoretiske og empiriske funnene kan ilegge læringsutbyttekategorien generell kompetanse et innhold i ledelse. Hovedlinjene i denne forståelsen er at det viktigste redskapet en leder har er en selv (Scharmer, 2018). Dette kan forstås som å ha innsikt i seg selv ved å forstå sine egne systemer for tenking, forbindelsen og forskjellen mellom ens intuisjon og rasjonalitet, og samtidig forstå sine blindpunkter og ens potensielle innvendige feilkilder i avgjørelser og vurderinger. En må forstå sin innvendige tilstand i form av hvilke mekanismer som styrer ens handlinger, og hvordan en kan bli kjent med disse i henhold til å lede seg selv til nye handlingsmønstre. Som leder må en i tillegg ha ansvarsfølelse for seg selv og organisasjonen en jobber i. Som student kan man erverve dette ved å tilegne seg analytiske og kritiske evner som en får nyttet både når en blir kjent med ens innvendige tilstand, men også i internalisering av de vitenskapelige teoriene. Dette anses i oppgaven som en kompleks, men essensiell øvelse. Videre vises det til at et viktige moment som må være tilstede i undervisningen i henhold til at dette læringsutbyttet i generell kompetanse skal kunne oppnås, er det Gert Biesta beskriver som subjektivering og kvalifisert frihet. I den empiriske undersøkelsen er det benyttet kvalitativ metode i form av intervju med seks undervisere. Undersøkelsen gir dermed et forenklet bilde av en kompleks virkelighet, og funnene er for snevre til at de kan generaliseres. Resultatene av undersøkelsen viser at det er variasjoner både i hvordan generell kompetanse forstås individuelt, men også hvorvidt det er en kollegial forståelse på studieprogrammene av læringsutbyttekategorien generell kompetanse. Undersøkelsen viser også kontraster mellom respondentene i hvilken grad de anvender læringsutbyttebeskrivelsene i egne emneplaner når de utformer undervisningsoppleggene sine. Det vises til språklig uklarhet i kvalifikasjonsrammeverket og akademia, og utfordringer med å skille læringsutbyttekategoriene i NKR fra hverandre. I tillegg peker respondentene på at det er et gap mellom tid til rådighet og omfanget på arbeidsoppgavene deres. I henhold til å bygge bro over gapet, kan et læringsutbytte i generell kompetanse bidra til at studentene selv fungerer som en broforsterking mellom akademikere og praktikere. Som svar på problemstillingen, er konklusjonen at funksjonen generell kompetanse har som broforsterker vil avhenge av 1) hva som ilegges et læringsutbytte i generell kompetanse lokalt, 2) studentens evne til selv å ta ansvar for sin egen livslange læring, og 3) undervisningen må tilrettelegges på en måte slik at studenter får erfaring med kvalifisert frihet.
dc.description.abstractThis project fucus on the description of the learning outcome in the category general competence in the Norwegian Qualifications Framework for Lifelong Learning (NQF) and evaluation reports from NIFU and NOKUT. The aim of the assignment is to explore the issue; How can general competence contribute to strengthen the bridge between academics and practitioners? The focus is on how to understand this category, and how an increased learning outcome in general competence in management can potentially strengthen the bridge for students who go from being academics to becoming practitioners. The hypothesis is that the "building material" of the bridge has traditionally consisted of learning outcomes in knowledge and skills, and that the function of general competence as a bridge reinforcer is not sufficiently recognized. It is further assumed that there is not an uniform understanding among lecturers on master’s program in management of what can be taught in general competence in management, and how to form the teaching methods according to this learning outcome. It is assumed that there are local variations both at the teaching institutions, but also within the individual teacher. The variations will probably affect how the bridge looks and functions on the individual study program and -subject. The assignment provides an thorough suggestion of how general competence in management can be defined as based on the theoretical and empirical findings. The main lines of this understanding are that the most important tool a leader has is one self (Scharmer, 2018). This can be understood as having insight into one self by understanding one's own systems of thinking, the connection and difference between one's intuition and rationality, and at the same time understand one's blind spots and one's potential internal sources of error in decisions and judgments. One must understand one's inner state in terms of which mechanisms that affect one's actions, and how one can become familiar with these in order to lead oneself to new patterns of action. As a leader, you must also have a sense of responsibility for yourself and the organization you work in. As a student, you can acquire this by acquiring analytical and critical skills that you can use both when you get to know your inner state, but also in internalizing the scientific theories. This is considered in the thesis as a complex, but essential exercise. In accordance for this learning outcome to take place, it is pointed out an important aspect that needs to be present in the education. This is what Gert Biesta describes as subjectivation and qualified freedom. In the empirical research, a qualitative method was used in the form of interviews with six teachers. The survey gives a simplified picture of a complex reality, and the findings are too narrow to be generalized. The results of the survey show that there are variations both in how general competence is understood individually, but also whether there is an understanding among the colleagues at the two programs. The survey also shows contrasts between the respondents in whether they use the descriptions of the learning outcomes in their own subject when designing their lectures. The respondents points out the linguistic vagueness in the NQF and academia, and challenges in separating the learning outcome categories in the NQF from each other. In addition, the respondents point out that there is a gap between the time available and the quantity of their work tasks. According to bridging the gap, a learning outcome in general competence can contribute to the students themselves acting as a bridge reinforcement between academics and practitioners. In relation to the problem, the conclusion is that this function will depend on 1) what is imposed as a learning outcome in general competence locally, 2) the student's ability to take responsibility for their own lifelong learning and 3) the teaching must be organized in such a way that students gain experience with qualified freedom.
dc.languagenob
dc.publisheruis
dc.titleLedelsesprogram som broen mellom akademikere og praktikere
dc.typeMaster thesis


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • Studentoppgaver (SV-IMS) [1265]
    Master- og bacheloroppgaver i Endringsledelse / Kunst og kulturvitenskap / Samfunnssikkerhet / Dokumentarproduksjon

Show simple item record