Inter partes organisasjoner
Description
Full text not available
Abstract
Formålet med denne studien er å undersøke hvordan kunnskapsoverføring mellom organisasjoner som er bundet av en intensjonsavtale kan forstås gjennom et translasjonsteoretisk perspektiv. For å besvare avhandlingens problemstilling er det formulert to forskningsspørsmål: Hvilke konkrete praksiser blir gitt en idemessig representasjon i Gjensidige Brannkasse, og hvordan? Og hvilke forhold påvirker kunnskapsoverføring mellomorganisasjonene?
Det som gjør seg særlig interessant i denne studien er nettopp dynamikken som oppstår inter patrtes i organisasjonene. Organisasjonene lyder samme navn, og de benytter de samme systemene og leverer tilsynelatende det samme produktet og tjenester. Men det er fremdeles ulike organisasjoner som er uavhengig av hverandre, begge organisasjonene har blant annet hvert sitt styre.
En kvalitativ casestudie er blitt brukt for å besvare forskingsspørsmålene, og til å samle inn data. En enkelt ikke-deltagende observasjon og semisturkturetrete dybdeintervju av utvalg er benyttet som metode for datainnsamling. Empirien og funn er i all hovedsak analysert etter Røvik (2007) sin teori anliggende kunnskaps overføring i et translasjonsteoretisk perspektiv.
Det translasjonsteoretiske perspektivet kan gi organisasjoner som er bundet av en intensjonsavtale en forståelse av de prosesser hvor kunnskap beveger seg mellom organisasjonene. Jeg la merke til at i et forhold mellom to organisasjoner i en intensjonsavtale, hvor den ene er en større og mer styrende organisasjon, er dette med å legge føringer for hvordan den såkalt mindre organisasjonen skal og bør operere. Ofte måtte også den mindre gi ideene en lokalforangring for at det skal treffe det publikum som de befinner seg i. The purpose of this study is to explore how knowledge transfer between organizations bound by a letter of intent can be understood through a translation-theoretical perspective. To answer the thesis question, two research questions have been formulated: What specific practices are given an ideational representation in Gjensidige Brannkasse, and how? And what factors influence knowledge transfer between organizations?
What is particularly interesting in this study is the dynamics that arise inter partes in the organizations. The organizations bear the same name, use the same systems, and seemingly deliver the same products and services. However, they are still different organizations that are independent of each other; for instance, each has its own board.
A qualitative case study has been used to answer the research questions and to collect data. A single non-participant observation and semi-structured in-depth interviews of a selection were employed as methods for data collection. The empirical evidence and findings are primarily analyzed according to Røvik (2007)´s theory concerning knowledge transfer from a translation-theoretical perspective.
The translation-theoretical perspective can provide organizations bound by a letter of intent with an understanding of the processes where knowledge moves between organizations. Tge studies findings shows that in a relationship between two organizations in a letter of intent, where one is a larger and more controlling organization, there is an emphasis on directing how the so-called smaller organization should and ought to operate. Often, the smaller organization also had to give the ideas a local adaptation to reach the audience in their specific context.