Klimaaktivisme på nett: En analyse av Twitter-diskurs under skolestreiken for klima i Norge i 2019.

Abstract

Denne studien utforsker omtalen av den norske skolestreiken for klimaet i 2019 på Twitter. Målet er å forstå de dominerende holdningene til klimaendringer i Norge. Ved hjelp av Klimadiskursens Justeringsteori (CDAT) – en tilnærming som kombinerer agenda-setting, Framing og teorier om sosiale bevegelser – dykker studien ned i klimadiskursens kompleksitet. Den identifiserer nøkkelhistorier preget av en følelse av hastverk, kritikk og aktivisme, som speiler Norges generelle anerkjennelse av alvoret med klimaendringene og behovet for hurtige tiltak. Disse observasjonene støttes av funn fra CICERO’s undersøkelse. Det er viktig å merke seg studiens begrensninger, som inkluderer generaliserbarhet av funn, potensiell skjevhet blant Twitter-brukere, og tidsbegrensninger. Norges spesifikke kulturelle og sosiale kontekst kan også påvirke funnenes relevans på en global skala. Til tross for disse begrensningene gir Twitter-diskusjonen verdifull innsikt i norsk klimabevissthet. For fremtidig forskning kan temaer som tidsseriestudier av Twitter-meninger, sammenligninger mellom land, og en grundig undersøkelse av klimaskepsis være aktuelle. Rollene til nøkkelpersoner, skillet mellom online og offline holdninger, og betydningen av visuell kommunikasjon på Twitter er alle verdige emner for videre forskning. Basert på CDAT-rammeverket fremhever denne studien at Twitter ikke bare gjenspeiler, men også påvirker samfunnets perspektiv på klimaendringer. Dette bekrefter plattformens sentrale rolle i å dekode hvordan digitale samtaler former reelle oppfatninger.

This thesis examines the discourse of the 2019 Norwegian school strike for climate using Twitter to understand broader Norwegian sentiments on climate change. Leveraging the Climate Discourse Alignment Theory (CDAT)—a synthesis of Agenda-Setting, Framing, and Social Movement theories—the research delves into the nuances of climate discourse. The findings of this study identify dominant narratives centered on the role of government in climate action and the importance of science in the debate, mirroring the wider Norwegian acknowledgment of climate change's severity and the call for decisive action. This is further supported by CICERO’s survey findings. The study acknowledges limitations such as generalizability, potential Twitter user bias, and temporal boundaries. The unique socio-cultural backdrop of Norway may also affect the global applicability of the results. Yet, the discourse on Twitter around the school strike provides a window into Norway's collective climate consciousness. Future research directions include a longitudinal study of Twitter sentiments, cross-national comparisons, and an in-depth look at climate skepticism. The roles of influential figures, the disparity between online and offline sentiments, and the impact of visual media on Twitter also warrant further exploration. Grounded in the CDAT framework, this thesis emphasizes that Twitter not only mirrors societal views on climate change but also influences them, highlighting the platform's importance in understanding the interplay between digital conversations and real-world beliefs.