Kronisk suicidalitet på somatisk avdeling: Perspektiver fra helsepersonell

Abstract

Kronisk suicidalitet på somatisk avdeling: Perspektiver fra helsepersonell

Bakgrunn: I litteraturen forekommer det at pasienter med kronisk suicidalitet og emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse ikke responderer fordelaktig på innleggelse. I noen tilfeller er pasienten likevel i behov for somatisk helsehjelp etter villet egenskade, selv når pasienten motsetter seg eller opptrer ambivalent til helsehjelpen. Helsepersonell i somatiske avdelinger blir derfor ansvarlig for både psykiatriske og somatiske problemstillinger når pasienten er i somatisk avdeling. Formål: Prosjektet ønsker å undersøke helsepersonell i somatiske enheter sine perspektiver på deres egen kompetanse i møte med kronisk suicidalitet. Prosjektet ønsker å bidra til ny kunnskap som kan kunne forsterke trygghet i arbeidet og pasientsikkerheten. Metode: Formålet ble undersøkt med kvalitativ metode. En semistrukturert intervjuguide med åpne spørsmål ble benyttet. Dataene ble analysert med stystematisk tekst kondensering. Resultater: Fire hovedtema ble identifisert, 1) Etiske Dilemma, 2) Krevende samarbeid mellom somatikk og psykiatri, 3) Håndtering av suicidalitet i somatikk, og 4) Maktesløshet og mestringsstrategier. Basert på disse temaene ble det utviklet en konseptualisering av hvilke faktorer som påvirker behandlingen av kronisk suicidalitet i somatiske enheter. Kliniske implikasjoner: Det er et stort behov for mer forskning på kronisk suicidalitet, emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse og andre psykiatriske lidelser i somatiske enheter. Studien viser at helsepersonell ønsker å behandle pasientene men ikke har rikitge fysiske omgivelser, riktige juridiske forutsetninger og nok kompetanse til å være komfortabel med dette. Faktorer som egenerfaring over tid bidrar likevel til å bli mer sikker i arbeidet.

Nøkkelord: Kronisk suicidalitet; villet egenskade; emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse; somatiske enheter; helsepersonell

Chronic Suicidality in General Hospital: Perspectives of Healthcare Professionals

Background: Patients with chronic suicidality and borderline personality disorder (BPD), are said to not profit from admission to a psychiatric inpatient stay. However, in some cases the patient is in need of somatic care after self-harm or suicide attempt(s), even though the patient refuses or expels ambivalence to this. The healthcare professionals (HCP) in general hospitals are then responsible for both the psychiatric and somatic care when these patients are admitted to general hospital. Objectives: This project aims to investigate HCP in general hospital perspectives on their own special knowledge (competence) about the treatment given to patients with chronic suicidality. The study wants to contribute to new knowledge that could enhance the feeling of safety in the workplace and increase patient-safety. Methods: The objectives were investigated through qualitative methods. A semi-structured interview guide with open-ended questions was utilized. The data was analyzed using systematic text condensation (STC). Results: Four major themes emerged from the data: 1) Ethical dilemmas, 2) Challenges in collaborating with psychiatric unit, 3) Handling suicidality in general hospital, and 4) Powerlessness and coping strategies. Based on the findings a conceptualization of the different factors affecting treatment of chronic suicidality in general hospital was developed. Clinical implications: There is a great need for more research on chronic suicidality, BPD and other psychiatric illnesses in general hospitals. This study shows that HCPs want to care for the patients but do not have the right surroundings, the right legal tools or enough competence to feel comfortable in doing so. They do however, overtime and with experience, become more secure in their work.

Keywords: Chronic suicidality; suicide attempts; self-harm; borderline personality disorder; general hospital; health care professionals