Effekten av dyreassistert terapi på depressive symptomer: En systematisk oversikt

Abstract

Mål: Denne systematiske oversikten har som mål å undersøke effekten av dyreassistert terapi (DAT) på depressive symptomer blant voksne. Depresjon forblir en betydelig helseutfordring, noe som fører til et behov for å utforske alternative terapeutiske tiltak, deriblant DAT. Metodikk: Ved hjelp av PRISMA- sjekklisten som retningslinje ble det i perioden januar 2024 til februar 2024 gjennomført søk i PsychInfo, PubMed, SCOPUS og Web of Science. Av de 245 studiene som opprinnelig ble identifisert, oppfylte 8 inklusjonskriteriene. Disse studiene inkluderte til sammen 282 deltakere. Blant disse studiene var tre randomiserte kontrollerte studier, mens de resterende fem var kvasieksperimentelle. Den metodologiske kvaliteten til inkluderte studier ble evaluert ved hjelp av en norsk versjon av CASP- sjekklisten. Kvalifiserte studier omfattet deltakere som var 18 år og eldre, og som ga kvantitative resultater ved bruk av validerte depresjonsvurderingsskalaer før og etter intervensjonen. Resultater: Resultatene indikerer en statistisk signifikant effekt av DAT på depressive symptomer på tvers av flertallet av studiene. Analyse av randomiserte kontrollerte studier avslørte konsistente reduksjoner i depressive symptomer, med merkbare effektstørrelser innen intervensjonsgruppene, samt sammenlignet med kontrollgruppene. Kvasieksperimentelle studier viste en tilsvarende positiv trend for reduksjon av depressive symptomer blant voksne, selv om det var noe variabilitet i resultater og ikke alle analyser ga signifikante resultater. Anbefalinger: Konklusjonen er resultater indikerer en positiv effekt av DAT på reduksjon av depressive symptomer hos voksne. Men ytterligere randomiserte kontrollerte studier, kjennetegnet av sterke metoder og større utvalgsstørrelser, er nødvendig for å validere de presenterte funnene. I tillegg anbefales det å implementere standardiserte protokoller som styrer praksisen av DAT, sammen med bruk av sertifisert personell og dyr, for å opprettholde ett tilbud av høy kvalitet og styrke påliteligheten til forskningsresultatene.

Aim: This systematic literature review aims to assess the efficacy of Animal-Assisted Therapy (AAT) in mitigating depressive symptoms among adults. Depression remains a significant public health concern, prompting exploration into alternative therapeutic interventions such as AAT. Methodology: Employing the PRISMA checklist as a guideline, a comprehensive search of PsycInfo, PubMed, SCOPUS, and Web of Science was conducted from January 2024 to February 2024. Of the 245 studies initially identified, 8 met the inclusion criteria, collectively comprising 282 participants. Among these, three were randomized controlled trials while the remaining five were quasi-experimental studies. The methodological quality of the selected studies was evaluated using a Norwegian version of the CASP checklist. Eligible studies encompassed participants aged 18 years and above and provided quantitative outcomes using validated depression rating scales pre- and post-intervention. Results: Findings indicate a statistically significant impact of AAT on depressive symptoms across the majority of studies. Analysis of randomized controlled trials revealed consistent reductions in depressive symptoms with notable effect sizes within the intervention groups, as well as in comparison to control groups. Quasi-experimental studies similarly demonstrated a positive trend in alleviating depressive symptoms among adults, albeit with some variability in outcomes and not all analyses yielding significant results. Recommendations: In conclusion, results indicates that AAT is effective in reducing depressive symptoms in adults, but further randomized controlled trials characterized by robust methodologies and larger sample sizes are warranted to validate the findings presented. Additionally, the implementation of standardized protocols governing the practice of AAT, alongside the employment of certified practitioners and animals, is advocated to uphold the provision of high-quality care and bolstering the reliability of research findings.