“Hvorfor ville jeg ha et barn til?”: En kvalitativ studie om mødres opplevelse av tilknytning til eget barn under fødselsdepresjon.

Abstract

Mål: Målet med denne kvalitative studien var å undersøke hvordan mødre opplevde tilknytning til sitt eget barn under fødselsdepresjon. Metode: Vi brukte tematisk analyse for å gjennomføre analysen. Vår data bestod av tre semistrukturerte intervjuer av mødre som hadde født barn i løpet av de siste 24 månedene og blitt tilskrevet diagnosen ‘depresjon’ med debut innen seks måneder etter fødsel. Resultater: Analysen resulterte i fire hoved-temaer som beskrev aspekter ved mødres opplevelse av tilknytning til eget barn under fødselsdepresjon: “Skyldfølelse og emosjonell overveldelse”, “Fremmedgjøring av barnet”, “Aktiv unngåelse av tilknytning”, og “Tilknytning på tross av depresjon”. Vi fant at fødselsdepresjon (PPD) kan påvirke enkelte mødres evne til å danne og opprettholde en tilknytning til spedbarnet deres fra fødselen av. Skyldfølelse stod sentralt blant mødrenes opplevelse, og var forankret i den manglende evnen til å oppfylle de opplevde forventningene til morsrollen. Dette inkluderer mangel på emosjonelt overskudd til spedbarnet som resultat av overveldende negative emosjoner. Opplevelsen av å ikke føle seg som en ‘god nok’ mor bidro til å forverre mødrenes depressive tilstand under PPD. Mødrene opplevde spedbarnet som fremmed, og fysisk nærhet med spedbarnet utløste derfor følelser av frustrasjon og sinne. Konklusjon: Våre funn indikerer at opplevelsen av tilknytning til eget barn under fødselsdepresjon preges av uoppfylte opplevde forventninger mødre har til mor-spedbarn relasjonen. Vi fant at gradvis fysisk nærhet med barnet opplevdes som en hjelpende faktor for tilknytningsprosessen og mødrenes depressive forløp. Videre forskning bør inkludere et bredere og mer mangfoldig utvalg for å undersøke individuelle forskjeller i fødselsdeprimerte mødres opplevelse av tilknytning.

Nøkkelord: Fødselsdepresjon, opplevelse, tilknytning, tematisk analyse, PPD

Aim: The aim of this qualitative study was to explore how mothers experienced attachment to their own child during postpartum depression (PPD). Method: Thematic analysis was used for the analysis. Our data consisted of three semi-structured interviews with mothers who had given birth within the last 24 months and were diagnosed with 'depression' within six months postpartum. Results: The analysis resulted in four main themes describing aspects of mothers' experience of attachment to their own child during PPD: "Guilt and emotional overwhelmedness," "Alienation from the child," "Active avoidance of attachment," and "Attachment despite depression". We found that PPD can affect some mothers' ability to form and maintain attachment to their infant from birth. Guilt was a central aspect to mothers' experience, rooted in their perceived inability to meet the expectations of motherhood, including a lack of emotional capacity for the infant due to overwhelming negative emotions. Feeling inadequate as a mother exacerbated mothers' depressive state during PPD. Mothers experienced the infant as alien, and physical closeness triggered feelings of frustration and anger. Conclusion: Our findings indicate that the experience of attachment to one's child during postpartum depression is characterized by the unmet perceived expectations mothers have of the mother-infant relationship. We found that gradual physical closeness with the child was perceived as a helpful factor for the attachment process and for the depressive path of the mother. Further research should include a broader and more diverse sample to explore individual differences in the experience of attachment among mothers with postpartum depression.

Key Words: Postnatal depression, experience, attachment, thematic analysis, PPD