Korrelasjonen mellom arbeidsledighet og inflasjon

Abstract

Denne bacheloroppgaven vil være en empirisk analyse av korrelasjonen mellom arbeidsledighet og inflasjon ved bruk av norske data for tidsperioden 1832 til 2022. Ved å benytte Phillipskurven og IS-MP-kurven som analytiske verktøy, søker oppgaven å undersøke om det forholdet mellom arbeidsledighet og inflasjon, slik A.W Phillips antok, faktisk eksisterer. Videre undersøkes hvordan pengepolitikken kan påvirke disse faktorene, og i hvilken grad den kan påvirke plasseringen av økonomien langs Phillipskurven.

I analysen tas det i bruk både enkle og multiple regresjonsmodeller. Inflasjon betraktes som den avhengige variabelen, mens arbeidsledighet og kortsiktig BNP fungerer som de uavhengige variablene. Dette gjør det mulig å estimere hvordan endringer i arbeidsledighet og kortsiktig BNP påvirker inflasjonen. Regresjonsanalyse blir også brukt til å sammenligne ulike historiske perioder, og dette gir oss en bedre forståelse av utviklingen og eventuelle trender. Våre hovedmodeller fokuserer på tidsperioden fra 1972 til 2022, hvor vi observerer et tydelig invers forhold mellom inflasjon og arbeidsledighet.

Våre resultater fra regresjonsanalysen gir støtte for eksistensen av en norsk Phillipskurve. De fem enkle regresjonsmodellene som omfatter inflasjon og arbeidsledighet, viser en negativ korrelasjon mellom variablene. Dette til tross for at Norge i denne perioden har stått ovenfor blant annet kriger, oljekriser og børskrakk som har hatt konsekvenser for økonomien. For de fem enkle regresjonsmodellene med kortsiktig BNP, samsvarer de fleste modellene med Phillips’ teori, med unntak av de tidsperiodene som er særlig preget av krigshendelser og verdenskriser. Videre inkluderer vi den kvadrerte arbeidsledigheten i en multippel regresjonsanalyse. Dette gjør det mulig for oss å fremstille en norsk Phillipskurve for hovedperioden 1972 til 2022, og den bekrefter tilstedeværelsen av en negativ kurvelineær effekt.

Basert på vår analyse og resultater, kan det se ut til at Norges Bank bør være oppmerksomme på samspillet mellom Phillipskurven og IS-MP modellen, for å balansere disse økonomiske faktorene. Ved å iverksette enten ekspansiv eller kontraktiv pengepolitikk, har de muligheten til å påvirke økonomien i retning av inflasjonsmålet på 2%, og dermed justere sin posisjon på Phillipskurven.

This bachelor thesis is an empirical analysis of the correlation between unemployment and inflation using data from the period 1832 to 2022 in Norway. By employing the Phillips curve and the IS-MP model as analytical tools, the thesis explores whether the relationship between unemployment and inflation, as postulated by A.W. Phillips, actually exists. Further, it examines how monetary policy can influence these factors and to what extent it can affect the economy’s position along the Phillips curve.

The analysis employs both simple and multiple regression models. Inflation is the dependent variable, while unemployment and short-term GDP are the independent variables. The approach allows for estimation of how changes in unemployment and short-term GDP affect inflation. Regression analysis is also used to compare different historical periods, enhancing our understanding of the evolution and potential trends. Our main models focus on the period from 1972 to 2022, where we observe a clear inverse relationship between inflation and unemployment.

Our results from our regression analysis support the existence of a Norwegian Phillips curve. The five simple regression models involving inflation and unemployment show a negative correlation between the variables. This is despite the fact that during this period, Norway faced wars, oil crises, and stock market crashes that impacted the economy. For the five simple regression models with short-term GDP, most modes confirm to Phillips’ theory, except for those periods particularly affected by wars and global crises. Additionally, we include squared unemployment in a multiple regression analysis, enabling us to present a Norwegian Phillips curve for the main period from 1972 to 2022. This confirms the presence of a negative curve-linear effect.

Based on our analysis and results, it appears that the Central Bank of Norway should be mindful of the interplay between the Phillips Curve and the IS-MP model to balance these economic factors. By implementing either expansionary or contractionary monetary policy, they have the opportunity to influence the economy towards the inflation target of 2%, thereby adjusting their position on the Phillips Curve.