| dc.description.abstract | I næringslivet i dag blir arbeidstakere i svært stor grad tildelt frynsegoder på toppen av fastlønn, provisjoner og eventuelle bonuser. Frynsegodene skal virke som tillegg til lønnen og gi arbeidstakerne en følelse av at de mottar en høyere kompensasjon enn bare lønn og lovpålagte frynsegoder. Denne oppgaven ser nærmere på disse spesifikke frivillige frynsegodene som bedrifter velger å gi til sine ansatte uten noe som helst form for plikt. Det er naturlig å anta at alle goder en bedrift gir den ansatte har en effekt må arbeidstakerens motivasjon, men hvor reelt er det egentlig? Og i hvilken grad er det målbart?
Med følgende problemstilling skal oppgaven forsøke å gi svar på nettopp dette; I hvilken grad påvirker tilbudte frynsegoder, av både individuell og kollektiv karakter, en arbeidstakers motivasjon, og hvilke frynsegoder synes å være mest kostnadseffektive for arbeidsgiver?
For å besvare problemstillingen nøyaktig er oppgaven videre differensiert i fire forskningsspørsmål som alle bygger opp under den samlede problemstillingen. Det er gjennomført en empirisk studie hvor oppgavens hovedfunn i størst mulig grad er hentet fra egne spørreundersøkelser og kvalitative forskningsintervjuer med næringslivet som er blitt styrket i lys av ekstern faglig teori. Det teoretiske rammeverket i oppgaven er i stor grad bygget på motivasjonsteori, med refleksjoner tilknyttet modeller fra både Abraham Maslow og Frederick Herzberg, samt flere publikasjoner om motivasjon tilknyttet avlønning.
Oppgavens forskning tyder på at de aller fleste arbeidstakere mottar frynsegoder og mener det skaper en merverdi til egen avlønning på arbeidsplassen. Det tildeles i svært stor grad helse- og behandlingsforsikring, dekket telefoni og mat på jobb til de spurte og det er veldig målbart hvilke frynsegoder som skaper høyest motivasjon hos de ansatte. Bedriftene opplever i stor grad at deres kostnader forbundet med frynsegoder er økende og peker på høy rekrutteringskonkurranse som en driver til dette. Hvilke frynsegoder som er mest kostnadseffektive for arbeidsgivere i forhold til motivasjon skapt hos arbeidstakerne redegjøres nærmere i oppgavens hoveddel. | |