dc.description.abstract | Denne oppgaven undersøker hvilke holdninger bedrifter i Stavanger-regionen har til endringene i foretakslovgivningen som kom ved Prop. 131 LS (2022–2023). Disse endringene førte til et krav om minst 40% av det underrepresenterte kjønn i alle bedriftsstyrer over 30 ansatte. For å belyse holdningene til bedriftene ser oppgaven på om en slik politisk vedtatt reform påvirker bedriftenes tillitsnivå til myndighetene. Den utforsker også om bedriftene føler at dette regelverket utfordrer eiendomsretten. Data er innhentet gjennom dybdeintervju med bedrifter som omfattes av kravene. Ved å ta i bruk begrepene spesifikk og diffus støtte, samt Norris (2017) sin systemteori søker oppgaven å utforske bedriftenes holdninger. Videre blir North og Weingast (1989) sitt perspektiv på eiendomsretten brukt til å begrunne svarene som ble innhentet fra informantene og knytte oppgavens innhold til debatten om statens rolle i et kapitalistisk samfunn. Resultatene fra den kvalitative analysen viser at det er stor konsensus blant informantene om at dette regelverket er en bra ting, og at den ikke har påvirket holdningene eller tilliten bedriftene har til myndighetene. Likevel fremmer noen av bedriftene mulige utfordringer av en slik politisk vedtatt reform, men disse er ikke store nok til å ha en betydning for deres holdninger. | |