Show simple item record

dc.contributor.advisorThesen, Gunnar
dc.contributor.authorReffhaug Hulbak, Håvard
dc.date.accessioned2024-07-04T15:52:11Z
dc.date.available2024-07-04T15:52:11Z
dc.date.issued2024
dc.identifierno.uis:inspera:231316411:231327483
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3138061
dc.description.abstractInnvandringsdebatten i norske medier er en debatt preget av polariserte forhold. Definisjonsmakten over debatten påstås at sitter hos de to elitegruppene avisene siterer oftest som sine hovedkilder; makteliten og kultureliten. Gjennom en kvalitativ meningsinnholdsanalyse er debatten om innvandringsstopp fra juli 2023 undersøkt i 16 artikler fra Aftenposten og VG. Oppgavens problemstilling tar for seg hvem som sitter med definisjonsmakten over debatten for å identifisere generelle trekk ved norsk innvandringsdebatt i dag. For å søke svar på problemstillingen er definisjonsmaktens to dimensjoner analysert. Den første dimensjonen omhandler hvem som får tilgang til debatten, mens den andre tar for seg deltagernes meningsinnhold. Oppgaven konkluderer med at elitegruppene fortsatt besitter definisjonsmakt over debatten ved en overvekt av representasjon blant alle kildegrupper. På den andre siden dominerer ikke lenger kultureliten i avisenes meningsformater, og debatten sees mangfoldig med unntak av lav representasjon fra minoritetsgrupper og kildegruppen «vanlige folk». I tillegg har oppgaven avdekket at i den konkrete debatten om innvandringsstopp er det makteliten ved den politiske høyreside som får mest gjennomslag for sine budskap som enkeltgruppe, dog preget av en intern splid rundt innvandringsrelaterte spørsmål. Det konkluderes også med at debatten preges av økende polariserte forhold. Samlet sett kommer det totale og samlede budskap fra flere kildegrupper, som makteliten ved den politiske venstreside, kultureliten, profesjoner og interessegrupper om bedre integreringstiltak fremfor innvandringsstopp frem. Debatten er også i hovedsak dominert av makteliten i første fase, mens i andre og avsluttende fase sees et mer profesjonsrettet preg. Påstanden fra deler av den mest innvandringskritiske høyresiden om en «moralistisk» elite i avisene finnes ikke holdbar etter analyse. Den forstås heller ved opplevelsen av stor og samlet motstand rundt en svært konservativ innvandringspolitikk med mindre oppslutning.
dc.description.abstract
dc.languagenob
dc.publisherUIS
dc.titleDefinisjonsmakten i norsk innvandringsdebatt
dc.typeBachelor thesis


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • Studentoppgaver (SV-IMS) [1337]
    Master- og bacheloroppgaver i Endringsledelse / Kunst og kulturvitenskap / Samfunnssikkerhet / Dokumentarproduksjon

Show simple item record