| dc.description.abstract | Denne oppgaven handler om materiell kultur, klær og objekters mening i forskjellige kulturer og samfunn. Det objektet som analysen fokuserer på, er bisht fra den arabiske verden (Qatar). Det som drev meg til å utforske materiell kultur og identitet, var et historisk øyeblikk fra 2022. Etter at Argentina vant VM i Qatar 2022, ble Lionel Messi tildelt trofeet mens han bar en arabisk bisht (kappe). Denne hendelsen, og reaksjonene den skapte, interesserte meg som sosiologistudent. Jeg ønsker å forstå og undersøke hvordan bisht ble et symbol på konflikt. Medienes reaksjoner på at Messi fikk bisht over skuldrene sine etter seieren var forskjellige over hele verden. Analysemetoden er tekstanalyse. Derfor har jeg tatt i bruk mange forskjellige tekster og artikler fra ulike områder og kulturer i verden (Norge, England og arabiske land). Jeg studerte disse med to ulike teorier som handler om tegn, semiologi og ikke minst sosialpsykologi. Resultatet var interessant, fordi det finnes kunnskapshull om bisht i Norge. Jeg har funnet noen likheter mellom Messi som bar bisht i Qatar i 2022 og Pelé som bar sombrero i Mexico i 1970. I tillegg fant jeg et annet moderne eksempel, der Magnus Carlsen bar chapan i Kasakhstan. Dette kan sammenlignes med Messi som bar bisht i Qatar, og det kan også ha en viss relevans for det norske samfunnet. Samfunnet og personlig identitet har stor påvirkning her. Samtidig kan klær som bisht, sombrero og chapan ha felles forståelse i samfunnet. Jeg har også funnet at bisht er en refleksjon av kulturen, naturen, tradisjoner og interesser. I tillegg til dette, har vestlige medier vist frustrasjon og klaget på bruken av den arabiske bishten gjennom ett av de mest ikoniske øyeblikkene i fotballhistorien. Ett av hovedproblemene var at vestlig media svartmalte Qatar allerede før turneringen. I tillegg reagerte mange av mediene negativt på måten etnosentrisme var en kilde til dom, og de aksepterte ikke forskjellene i klær og tradisjoner. Men på andre siden, har andre vestlige medier og arabiske medier vist at bisht ble brukt som symbol på respekt og ære. Vestlige medier har reagert på denne måten på grunn av manglende forståelse av arabiske ritualer og tradisjoner. Dessuten har vestlig politikk i mange tiår sett på islam og arabere fra et problematisk perspektiv. Vestlige politiske agendaer og myter fører til stereotyper og etnosentrisme. Men på en annen side, skal vi se hvordan en av de norske sosialantropologene forklarer bisht og den arabiske, muslimske kulturen fra et annet og respektabelt perspektiv. | |
| dc.description.abstract | This thesis explores material culture, clothing, and the meaning of objects in different cultures and societies. The object of analysis is the bisht from the Arab world (Qatar). The driving force behind my exploration of material culture and identity was a historical moment from 2022. After Argentina won the 2022 World Cup in Qatar, Lionel Messi was awarded the trophy while wearing an Arab bisht (cloak). This event, and the reactions it generated, intrigued me as a sociology student. I want to understand and examine how the bisht became a symbol of conflict. Media reactions to Messi receiving the bisht over his shoulders after the victory were mixed around the world. The research method used is text analysis. Therefore, I have used a variety of texts and articles from different regions and cultures around the world (Norway, England, and Arab countries). I studied these using two different theories that deal with signs, semiotics, and social psychology. The result was interesting, as there is a gap in knowledge about the bisht in Norway. I found some similarities between Messi wearing the bisht in Qatar in 2022 and Pelé wearing the sombrero in Mexico in 1970. Additionally, I found another modern example, where Magnus Carlsen wore a chapan in Kazakhstan. This can be compared to Messi wearing the bisht in Qatar, and it may also have some relevance to Norwegian society. Society and personal identity have a strong influence here. At the same time, clothing like the bisht, sombrero, and chapan may have a common understanding in society. I also found that the bisht is a reflection of culture, nature, traditions, and interests. In addition to this, Western media have expressed frustration and complained about the use of the Arab bisht during one of the most iconic moments in football history. One of the main problems was that Western media demonized Qatar even before the tournament. Additionally, many media outlets reacted negatively to the way ethnocentrism was a source of judgment, and they did not accept differences in clothing and traditions. However, on the other hand, other Western media and Arab media have shown that the bisht was used as a symbol of respect and honor. Western media has reacted in this way due to a lack of understanding of Arab rituals and traditions. Moreover, Western politics for many decades has viewed Islam and Arabs from a problematic perspective. Western political agendas and myths lead to stereotypes and ethnocentrism. But on the other hand, we should see how one of the Norwegian social anthropologists explains the bisht and the Arab, Muslim culture from a different and respectable perspective. | |
