| dc.description.abstract | Sammendrag
Oppgaven har som mål å forklare ut hvordan tre kommuner, fra tre ulike fylker, opplever å være oppmeldt på ROBEK, hvorvidt ROBEK påvirker kommunene, samt om ROBEK oppfyller sitt formål som styringsvirkemiddel.
Problemstillingen min er: I hvor stor grad påvirker ROBEK kommuners handlingsrom? For å tilegne en dybdeforståelse av kommunenes egne perspektiv på ROBEK har jeg valgt å supplere problemstillingen med tre forskningsspørsmål; 1) hva er omfanget av statens bruk av ROBEK som styringsvirkemiddel, 2) hvilke krav og veiledning gis til kommunene og 3) hvilke endringer og utfordringer opplever kommunene at ROBEK virkemiddelet utløser? Gjennom intervju av informanter og sentrale forklaringsperspektiv vil problemstillingen bli forsøkt besvart. ROBEK, Register om betinget godkjenning og kontroll, har til formål etter kommuneloven § 28 å føre statlig kontroll i kommuner og fylkeskommuner som har økonomisk ubalanse. I dagligtalen omtales ROBEK gjerne som en økonomisk svarteliste, og statlig inngrep, samt redusering av lokal autonomi over egen økonomi omtales som de fremste konsekvenser av ROBEK. I intervju med informantene fremkommer det motsetninger til denne fremstillingen av ROBEK. Problemstillingen er valgt ut ifra hvilket behov jeg så forskning på ROBEK mulig hadde. Kommunenes perspektiv er særs viktig i bearbeiding og videreutvikling av lover og rutiner, og i denne oppgaven fremlegger jeg tre kommuners opplevelse av ROBEK. | |
