| dc.description.abstract | Barnets beste er blant annet styrket gjennom barnevernloven, Grunnloven og FNs konvensjon om barns rettigheter. Lovgivningen viser til at barnets beste skal vurderes i alle faser av en barnevernssak, og den gir føringer for hvordan barnets beste skal konkretiseres og vurderes. I denne masteroppgaven har jeg studert hva som inngår i saksbehandleres barnets beste vurderinger i undersøkelsesfasen. Problemstillingen som belyses i oppgaven er: «Hva inngår i saksbehandleres barnets beste vurderinger i undersøkelse av en barnevernssak?».
Formålet med oppgaven har vært å få en økt forståelse rundt hvordan saksbehandlere vurderer barnets beste i undersøkelsesfasen. Barnets beste er sentralt og viktig i barneverntjenesten, men det er likevel vanskelig å komme frem til hva som er barnets beste. Det er flere forhold som inngår i barnets beste og disse forholdene må vektes og vurderes opp mot hverandre.
Utvalget består av åtte informanter fra seks barneverntjenester. Gjennom analysen av datamaterialet ble oppgavens funn identifisert i tre hovedtema: momenter i vurderingen av barnets beste, perspektiver til momentene og hva som inngår i saksbehandleres skjønnsvurdering. Saksbehandlerne viste til fem momenter i vurderingen av barnets beste: barnets behov, foreldrenes fungering, relasjon og samspill mellom barn og foreldre, familiens nettverk og individuelle risikoforhold fra melder. Funnene viser videre til fem perspektiver som saksbehandlere vektlegger: barnas, foreldrenes, offentlige instanser, saksbehandlerens og melders perspektiv. Det som inngår i saksbehandleres skjønnsvurderinger er følgende: egne holdninger og verdier, kompetanse og faglig kunnskap, taus kunnskap og bevissthet om egen livshistorie. Gjennom diskusjon ble det vist til kompleksiteten av barnets beste vurderinger. For selv om en har de tre ovennevnte hovedtemaene, er det også variasjoner og ulikheter i hvordan saksbehandlerne vektlegger temaene. | |
