| dc.description.abstract | Denne studien undersøker forholdet mellom bemanning og legemeldt sykefravær i den kommunale sektoren, med fokus på pleie- og omsorgsinstitusjoner, barnehager, og andre omsorgstjenester og bofellesskap. Forskningsspørsmålet sentrerer rundt hvorvidt det eksisterer en sammenheng mellom bemanning og legemeldt sykefravær.
Studien er kvantitativ og benytter rådata fra en femårsperiode for å utforske mulige sammenhenger. Analysen anvender flere regresjonsmodeller, inkludert OLS, faste effekter for enheter og tid, samt random effekter, i tillegg til mellom-estimatoren og laggede data.
Resultatene viser at når både kommunespesifikke og tidsinvariante faktorer kontrolleres, er det ingen signifikant sammenheng mellom bemanning og legemeldt sykefravær i noen av de tre sektorene. I pleie- og omsorgsinstitusjoner er det ingen signifikant sammenheng, og dette funnet forblir konsistent på tvers av ulike analytiske tilnærminger. I barnehagesektoren ble det funnet en liten negativ signifikant sammenheng ved bruk av tidsfaste effekter, mens en positiv signifikant sammenheng ble observert ved bruk av enhetsfaste effekter. Begge koeffisientene var imidlertid små og anses som nær null. For sektoren andre omsorgsinstitusjoner og bofellesskap ble det funnet en negativ signifikant sammenheng ved kontroll for tidsfaste effekter, men koeffisienten var svært liten (<0,02%).
Denne studien utfordrer eksisterende litteratur og inviterer til en revurdering av hvordan kommunale ressurser best kan anvendes for å fremme ansattes helse og sektorenes økonomiske bærekraft. Med en kritisk tilnærming og overraskende funn, bidrar oppgaven til debatten om arbeidsliv og helse i offentlig sektor ved å vise at betydelige økninger i bemanning ikke nødvendigvis fører til redusert sykefravær. Dette utfordrer den rådende antakelsen om at økt bemanning automatisk forbedrer ansattes helse. | |
