Show simple item record

dc.contributor.authorLøvik, Kjell
dc.date.accessioned2009-10-14T13:59:52Z
dc.date.issued2009
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/184408
dc.descriptionMaster's thesis in Risk management and societal safetyen
dc.description.abstractArbeidet med denne oppgaven har utspring i dyrevernsaker og hvorfor de ikke blir oppdaget og stanset på et tidligere stadium enn det som er tilfelle i dag. Både dyr og mennesker blir i mer eller mindre grad skadelidende under dette. Årsaken til at det skjer er kompleks. Målet med oppgaven var å finne barrierer som kunne stanse utviklingen av en dyretragedie på et tidligst mulig tidspunkt, samt å finne indikatorer som raskest mulig varsler at en dyretragedie er under utvikling. En dyremishandlingssak handler om mye mer enn skadelidte dyr. Det handler også om mennesker. Dermed blir det mange flere enn Mattilsynet, med ansvarsområde dyrevern, som må være med å løse slike kriser. En av konklusjonene er at en dyrevernsak må sees på som en samfunnskrise og løses i team for at man skal få best mulig resultat. Det ser også ut til at dagens barrierer for så vidt er gode nok når de først slår inn, men det skjer i mange tilfellene for sent. En av årsakene til det, kan være en misforstått ”snillisme” hos tilsynsmyndighetene, der man tror at de som driver uforsvarlig vil rette opp forholdene bare de får tid på seg. Dette kan være tilfellet på kort sikt, men ingen av sakene som er belyst i oppgaven har på sikt løst seg ved at bonden får rettet opp vanskelighetene.. For at man skal lykkes med å oppdage sakene raskere må registreringen av dyrevernsaker bli bedre, man må finne gode verktøy for å gjennomføre et risikobasert tilsyn, f. eks gjennom å overvåke registre og databaser som sier noe dyrenes tilstand, leveranse av melk, kjøtt eller ull. Dette må sees i sammenheng med ”bondens tilstand”, om han eller hun er i risikosoner som tilsier at sjansen for at det skjer noe galt er større enn andre steder. Myndighetene har nettopp vedtatt en ny dyrevernlov som blant annet skjerper varslingsplikten ved dyremishandling. Den pålegger alle som kjenner til en slik sak å varsle myndighetene. Dette vil bli en stor utfordring i forhold til nær familie, venner og gode naboer. Oppsummert vil følgende punkter være viktige for at nye barrierer og indikatorer skal fungere godt: • Bedre registrering av dyrevernsaker • ”Anerkjenne” en dyrevernsak som en samfunnskrise, der både dyr og mennesker må få hjelp. • Tettere samarbeid mellom etater, næring, kommer og helsetjenesten • Utvikle et risikobasert tilsyn og et stikkprøve basert tilsyn som er tilpasset risikoklasser • Utvikle et trygt miljø der varsling er en naturlig del.en
dc.format.extent1967793 bytes
dc.format.mimetypeapplication/pdf
dc.language.isonoben
dc.publisherUniversity of Stavanger, Norwayen
dc.relation.ispartofseriesMasteroppgave/UIS-SV-IMKS/2009en
dc.subjectdyrevernen
dc.subjectdyremishandlingen
dc.subjectvanskjøtselen
dc.subjecttilsynen
dc.subjecttilsynen
dc.subjectkriseen
dc.subjectgårdsbruken
dc.subjectbondeen
dc.subjectmattilsynen
dc.subjectdyrehelseen
dc.subjectbarriereren
dc.subjectindikatoreren
dc.subjectsamfunnssikkerheten
dc.titleDyretragedier : en studie om dyremishandling i gårdsbesetninger og beredskapen for å fange opp slike hendelser tidlig i forløpeten
dc.typeMaster thesisen
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Political science and organizational theory: 240en


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • Master's theses (SV-IMKS/IMS) [644]
    Masteroppgaver i Endringsledelse / Masteroppgaver i Kunst og kulturvitenskap / Masteroppgaver i Samfunnssikkerhet / Masteroppgaver i Dokumentarproduksjon

Show simple item record