"Ulik lønn for ulikt arbeid?" : en deskriptiv og empirisk tilnærming til endringsmotstand og motivasjon når skolens kollektive lønnssystem blir utfordret til endring mot en individuell, prestasjonsbasert lønnspolitikk

Abstract

Målet med dette studiet har vært å studere temaet endringsmotstand gjennom å analysere motstanden mot en innføring av et individuelt, prestasjonsbasert lønnssystem i grunnskolen. Det har dermed også vært et mål å systematisere denne motstanden og mulige årsaker til den. Dette har jeg gjort ut fra følgende problemstilling: ”Hvorfor er det motstand mot innføring av et individuelt, prestasjonsbasert lønnssystem i grunnskolen?” Jeg har for å svare på dette tatt utgangspunkt i motstandsteori hvor jeg har lagt hovedvekten på Dag Ingvar Jacobsens bok ”Organisasjonsendringer og endringsledelse” (Jacobsen, 2004). Videre har jeg valgt ut noe temaspesifikk teori for å se på to mulige forklaringer til motstanden. Det ene jeg har satt fokus på er motivasjon, hvor jeg blant annet har brukt noe av forskningen Bård Kuvaas har gjort på dette området (Farbrot, 2008, 2009; Forskning.no, 2006; Kuvaas, 2005, 2008a, 2008b, 2009). Det andre jeg har satt fokus på er Sverre Lysgaard sitt begrep arbeiderkollektivet hentet fra boken ”Arbeiderkollektivet” (Lysgaard, 1985). Videre har jeg valgt å hente inn data gjennom intervjuer og dokumentstudier. Jeg har gjennomført intervju av fire lærere og en fylkesleder i Utdanningsforbundet. Dokumentstudiene har vært av ulike debattinnlegg hentet fra internettsidene til Utdanningsforbundet sitt medlemsblad, ”Utdanning”, samt en rapport skrevet på oppdrag fra Kommunenes Sentralforbund og Utdanningsforbundet (Agenda, 2008). De empiriske dataene jeg har samlet inn, har jeg så analysert og systematisert i forhold til teorien jeg har valgt. Årsakene til motstanden mot et individuelt lønnssystem har vist seg å være sammensatte. Flere årsaker spiller inn i det totale bildet. Jeg har også sett at mens arbeidsgiver ønsker at individuelle tillegg skal skape motivasjon for lærerne, argumenteres det for at en slik ytre motivasjon kan kvele deler av den indre motivasjonen som lærerne har for arbeidet sitt. Det har også vist seg å være vanskelig å kunne skille klart mellom om de individuelle tilleggene har en motiverende eller belønnende funksjon. Avslutningsvis har jeg systematisert de funnene mine som kan sees i lys av begrepet lærerkollektivet, basert på ”Arbeiderkollektivet” (Lysgaard, 1985). Jeg har her vist til hvordan deler av motstanden mot et individuelt lønnssystem kan forklares med at dette lønnssystemet representerer en trussel mot lærerkollektivet.