Temporære strategier - kunst i det offentlige byrom

Abstract

Denne oppgaven tar for seg ulike temporære kunststrategier i det offentlige byrom hvor bydelsutvikling står sentralt. Oppgaven har som mål å undersøke kunstens påvirkning på levevilkår og den allmenne tilgang i det offentlige byrom. Kunstens rolle er omstridt, og diskusjonen om dens evne til å påvirke samfunnsmessige forhold er relevant. Flere seminarer har de siste fem årene vært arrangert omkring denne problematikken. Kunstens praksis og presentasjon har bidratt til å endre det offentlige rom, den har blitt integrert i det sosiale felt, som strategier i byutvikling og betrakterrollen har stått sentralt. Dette gjenspeiler seg i byrommet der interdisiplinære kunstnersamarbeid og praksis har vært å involvere innbyggerne i et lokalområde i skapelsesprosessen. Den teoretiske plattform er sentrert omkring relasjonelle, stedsspesifikke, prosessorienterte, deltaker- og dialogbaserte kunstpraksiser: Claire Bishop med ”The Social Turn: Collaboration and its Discontents” 2006, Nicolas Bourriaud med ”Relasjonell estetikk” 1998 (på norsk 2007), Grant H. Kester med ”Conversation Pieces: Community and Communication in Modern Art” 2004 og Miwon Kwon med ”One Place After Another – Site-Specific art and Locational Identity” 2004.

Det er tre prosjekter som er utgangspunkt for mine undersøkelser. Deres fellestrekk er: temporære, stedsspesifikke, involverende og dialogbaserte. 1). ”PARK(ing) Day” har blitt et verdensomfattende arrangement i over 140 byer. Initiativtaker REBAR transformerer parkeringsplasser på gateplan til midlertidige parker i bydelsområder som mangler ”grønne lunger”. 2). Den rivningstruede bygården Samuel House er utsatt for en gentrifiseringsprosess. Prosjektet ”I Am Here” er initiert av kunstnersamarbeidet Fugitive Images som selv er beboere i gården. 3). ”Sol Over UrbanPlanen” er et midlertidig kunst- og arkitekturprosjekt i en drabantby i København. Prosjektet skulle tilføre bydelsområdet ny energi og ble en katalysator for et fremtidig bilde av stedet. I tillegg undersøker jeg kunststrategiene til de nye bydelene Bjørvika i Oslo og Ørestad i København.

Jeg har sett på de ulike forhold som påvirker kunsten i det offentlige rom og hvordan strategiene fungerer i kategoriene oppdrag, virkemiddel, mål og metode. Etikken i kunsten har også blitt et omdiskutert tema, går kunsten for langt når den trer inn i det sosiale felt? Avslutningsvis ser jeg på kriteriene for hvordan kunsten bør anvendes som strategi i det offentlige rom.