Show simple item record

dc.contributor.authorAanestad, Marie Forberg
dc.date.accessioned2011-09-12T09:25:25Z
dc.date.available2011-09-12T09:25:25Z
dc.date.issued2011
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/184556
dc.descriptionMasteroppgave i Risk management and societal safetyen_US
dc.description.abstractSosialkonstruksjonismen vektlegger at mennesket ikke har mulighet for å erkjenne den objektivt sanne virkeligheten, og at mening derfor skapes på en aktivt handlende måte i samhandling med andre. Språket betraktes innenfor denne retningen som fundamentalt i menneskets liv fordi hele vår forståelse av virkeligheten skapes, formes og påvirkes av det. Også teoretikere innen organisasjonsteori blir mer og mer bevisste på den betydning språket har i å forme organisatorisk virkelighet, blant annet innenfor retningen Appreciative Inquiry. Ifølge Edgar Scheins organisasjonskulturmodell utgjør artefaktene i en organisasjon det øverste av tre kulturelle nivå. Dette er synlige og hørlige uttrykk for en organisasjons verdier, atferdsnormer og grunnleggende antakelser. Språket utgjør én slik artefakt, og da mer spesifikt også metaforer. Språket vårt er spekket med metaforer, hvorav de fleste brukes ubevisst. Flere teoretikere mener sågar at metaforen er språkets grunnleggende form. Lakoff og Johnson hevder i sin nå klassiske bok, ”Metaphors we live by”, at metaforisk tenkning preger våre liv på utallige måter, og gir orden, struktur og retning til våre tanker, erfaringer og handlinger. Å se på hvilken rolle metaforer kan spille i organisasjonskulturen, og i utviklingen av denne, er dermed både aktuelt og nyttig. Endring og utvikling av organisasjonskultur krever nemlig endring også i språket. Å konsentrere studien om en så sentral del av språket som metaforen faktisk utgjør, kan dermed gi verdifull innsikt. Studiens problemstilling er som følger: ”Hvilken rolle kan metaforer spille i HMS-kulturutvikling?” For å granske og illustrere metaforens betydning, har denne studien brukt organisasjon O som utgangspunkt. Her har det i løpet av de to siste årene blitt implementert et HMSkulturutviklingsprosjekt hvor tre metaforer står sentralt. Disse var ikke ment som metaforer av utarbeiderne av prosjektet, men jamfør denne studiens definisjon på metaforer, kan de betraktes som sådan: En metafor er en måte å tenke på der en søker å beskrive eller forstå et område av virkeligheten i lys av et annet. De tre metaforene, ”Everybody needs somebody”, ”collaborative community” og Pentagonmodellen, er altså sentrale i formidlingen av budskapet i HMS-kulturprosjektet i organisasjon O. Dette budskapet er kort oppsummert organisasjon Os visjon om å bli en samarbeidskultur der ideene om helhetlig tenkning og gjensidig avhengighet står sentralt. Denne visjonen bygger igjen på en grundig kartleggingsprosess i forkant av HMS-kulturprosjektet hvor målet var å finne organisasjon Os styrker, for så å bygge videre på disse. Selv om det fra organisasjon Os side ikke var intensjonen, samsvarer denne tilnærmingen til organisasjonsutvikling på flere måter med retningen Appreciative Inquiry. Målet med studien er å undersøke hvilken effekt disse tre metaforene kan ha i organisasjon O. Det ble gjennomført kvalitative intervju av til sammen trettito ansatte i organisasjon O, samt én ekstern informant fra et forskningsinstitutt innleid i organisasjonen. Tretti av disse er definert som mottakere av HMS-kulturprosjektet, mens de resterende tre står bak utviklingen og implementeringen av det. Det er tatt sikte på å intervjue et bredest mulig utvalg ansatte, som ut fra sammensetning gir et mest mulig representativt bilde av organisasjon O. Dette med tanke på faktorene kjønn, alder, nasjonalitet, avdeling og organisatorisk posisjon. I tillegg ble noen av informantene strategisk utvalgt ut fra hvem de samarbeider mest med for å se om dette kunne gi samsvar i holdningene til metaforene. Intervjuene med utarbeiderne av HMSkulturprosjektet skulle gi svar på hva tanken bak og målsetningen med HMS-kulturprosjektet generelt, og metaforene især, var. Intervjuene med mottakerne ble på sin side utført med det mål for øyet å finne ut hvordan de tre metaforene ble mottatt, fortrinnsvis både tanke- og følelsesmessig. Intervjuene avdekket relativt stort samsvar i hvordan de ansatte forsto metaforene. Dette tilsvarte også i stor grad det budskapet utarbeiderne av HMS-kulturprosjektet ønsket å formidle gjennom blant annet metaforene. Assosiasjonene de fikk varierte noe mer, spesielt til ”Everybody needs somebody”. De største sprikene viste seg imidlertid å være mellom hvordan de ansatte opplevde metaforene. De fleste informantene uttrykker begeistring overfor ”Everybody needs somebody”, og ingen formidler negative følelser overfor begrepet. Om lag halvparten av informantene forteller at de liker uttrykket ”collaborative community”, spesielt etter at de har jobbet litt med å forstå det. Her er det samtidig noen få som sier at de ikke liker begrepet. Når det gjelder Pentagonmodellen, sier flere informanter ettertrykkelig at de ikke liker denne fordi den er for komplisert og lite selvforklarende. Ingen av variablene som informantene var utvalgt ut fra viste noen sammenheng med hvordan metaforene ble forstått eller opplevd. Den eneste faktoren som antydet fellestrekk i svarene, var hvor mye informanten hadde vært eksponert for de ulike metaforene. Når det gjelder hvilken rolle metaforene kan vise seg å ha eller få i organisasjon O, blir dette først og fremst spekulasjoner på grunnlag av omfattende teoristudier om metaforer. Som vist framhever flere teoretikere metaforens potensial i den aktive konstruksjonen av organisatorisk verden. Imidlertid er sågar den moderne metaforteoriens fedre, Lakoff og Johnson, klare på at årsakssammenhengen mellom våre metaforer og våre handlinger verken er absolutte eller entydige. Tatt dette i betraktning, samt det faktum at HMS-kulturprosjektet i organisasjon O ble oppstartet først for to år siden, er usikkerhetsmomentene mange og omfattende. Likevel kan funn fra caset, på bakgrunn av teori, antyde mulige konsekvenser av metaforene. Flere forhold peker i retning av at metaforene og budskapet i dem i organisasjon O kan fungere både som narrativ og visjon. Tilnærmingen i HMS-kulturprosjektet ble valgt på grunnlag av funnene i den initielle kartleggingsprosessen. Tanken var at organisasjon Os allerede eksisterende karakteristika gjennom prosjektet skulle styrkes og videreutvikles. De ble på den måten både et narrativ, eller en historie om hvem organisasjon O er, og en visjon; hvor organisasjonen vil. Samtidig demonstrerer metaforteori hvilken effekt metaforer generelt kan ha på vår tenkning, vår opplevelse og forståelse av verden. Drøftingsdelen i studien viser flere mulige konsekvenser av metaforer generelt, forsøkt illustrert gjennom caset. Tradisjonelt var metaforer tenkt å fungere utelukkende estetisk. Dette er riktignok én av metaforens funksjoner, men i dag ansett å være langt ifra den eneste. Ulike teoretikere framhever metaforens potensielle rolle som argumentativ og generativ, virkelighetsorganiserende, følelsesstimulerende, pedagogisk og endringsskapende. Alle disse mulige effektene bygger opp om den grunnleggende påstanden om metaforer som fundamentale for vår virkelighetsforståelse og – opplevelse. Funnene i caset kan på ingen måte bevise denne effekten av de tre beskrevne metaforene. Det kan likevel uten problem argumenteres for at disse metaforeffektene kan spille en rolle i organisasjon O. Med det sosialkonstruksjonistiske perspektivet som grunnlag er dette også en rimelig påstand.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUniversity of Stavanger, Norwayen_US
dc.relation.ispartofseriesMasteroppgave/UIS-SV-IMKS/2011;
dc.subjectsamfunnssikkerheten_US
dc.titleHvilken rolle kan metaforer spille i en HMS-kulturutvikling?en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Economics: 210::Business: 213en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • Studentoppgaver (SV-IMS) [649]
    Master- og bacheloroppgaver i Endringsledelse / Kunst og kulturvitenskap / Samfunnssikkerhet / Dokumentarproduksjon

Show simple item record