Show simple item record

dc.contributor.authorKrüger, Linda
dc.date.accessioned2011-09-10T10:59:33Z
dc.date.available2011-09-10T10:59:33Z
dc.date.issued2011
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/184564
dc.descriptionMaster's thesis in change managementen_US
dc.description.abstractAvhandlingen tar sikte på å fange opp hva ansatte i sykehjemsavdelinger i Stavanger kommune mener at finansieringssystemet aktivitetsbaserte inntekter (ABI) har gjort med kvaliteten på de tjenester som gis pasientene. Undersøkelsen er kvalitativ og bygger på dybdeintervjuer med informanter som har delt sine personlige erfaringer og opplevelser. Alle informanter er erfarne pleiere på helsefagarbeider, sykepleier – og ledernivå. Teorien bygger opp rundt dette, og handler om organisasjonskulturog endring, identitet, helsepersonells etiske grunnlag og hvordan motstand mot endringer kan oppstå. Intervjuene ga mye og personlig informasjon. Et stort funn var at samtlige informanter opplevde implementeringsprosessen som utilstrekkelig og for top-down preget. Det var følelser om utelatelse og dette kan ha resultert i en dårligere forståelse for ABI som finansieringssystem generelt, og hvordan tilpasse dette til hverdagen i sykehjemsavdelingen spesielt. Dette ser ut til å ha skapt en større motstand mot ABI enn nødvendig. Kvaliteten på helsetjenestene som gis pasientene oppgis av alle informanter å ha forandret seg, og brorparten av informantene mener den har blitt dårligere. En konsekvens av dette kan tenkes å være at like mange ønsker å fjerne ABI og innføre budsjettfinansiering. Dataene i avhandlingen viser derimot at én informant ønsker ABI slik det er i dag, mens de øvrige syv ønsker at ABI tilpasses eller fjernes til fordel for budsjettfinansiering. Det er altså ikke like mange som ønsker å fjerne ABI, som mener systemet har gitt en dårligere kvalitet. De som ikke vil fjerne ABI, mener at systemet heller bør tilpasses. Informantene oppgir flere grunner til at ABI oppfattes negativt, seks av åtte informanter mener ABI i hovedsak er negativt. Som nevnt peker de på implementeringsprosessen og informasjonen i forkant og underveis. Men de fokuserer også på hvordan oppskriften harmonerer med pleiernes verdigrunnlag, samt hvordan det blir tilrettelagt i hverdagen i forhold til tilstrekkelig tid til dokumentasjon. Informantene opplever et misforhold mellom kravene som systemet fører med seg, og hvordan de skal få til dette i sin allerede travle hverdag.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUniversity of Stavanger, Norwayen_US
dc.relation.ispartofseriesMasteroppgave/UIS-SV-IMKS/2011;
dc.subjectendringsledelseen_US
dc.title”Tradisjonell omsorg vs. moderne effektivitetskrav i sykehjem: En kvalitativ studie i hvordan pleiepersonalet opplever ivaretakelsen av kvalitet i tjenesten”en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Economics: 210::Business: 213en_US
dc.source.pagenumber98en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • Master's theses (SV-IMKS/IMS) [644]
    Masteroppgaver i Endringsledelse / Masteroppgaver i Kunst og kulturvitenskap / Masteroppgaver i Samfunnssikkerhet / Masteroppgaver i Dokumentarproduksjon

Show simple item record