Organisasjoners absorberende kapasitet. En litteraturstudie av Cohen & Levinthal sin teori om absorberende kapasitet

Abstract

Det tematiske i oppgaven er avgrenset rundt teorien om ”absorberende kapasitet,” utmyntet av Cohen & Levinthal i 1990, og definert på følgende vis: ”The ability of a firm to recognize the value of new, external information, assimilate it, and apply it to commercial ends" (1990: 128). Utgangspunktet for oppgaven er to forhold. Det ene er innsikten om at organisasjoner, for å overleve, må ha evne til å lære fra omgivelsene ved å ta opp i seg relevant kunnskap og omsette kunnskapen til rutiner og praksis. Det er særlig to egenskaper som må antas å være kritiske for organisasjoners samlede evne til å lære fra omgivelsene i så henseende. Det ene er evne til å søke etter og finne frem til ny og relevant kunnskap i omgivelsene. Den andre kritiske egenskapen er evnen til å implementere ny kunnskap i organisasjonen. Det andre utgangspunktet for oppgaven er observasjonen av at det fins en meget stor forskningslitteratur etter 1990 rundt teorien ”absorptive capacity” (AC), som nettopp må antas å gå til kjernen av spørsmålet om hvilke utfordringer organisasjoner står overfor i å evne og søke etter, fange opp og så implementere og utnytte ny kunnskap i organisasjonen. Det ene målet med oppgaven er å finne ut i hvilket omfang forskningslitteraturen rundt absorberende kapasitet omhandler ovennevnte utforsknings- og utnyttelsesaspekt. Oppgavens andre mål er å finne ut hvilke svar forskningslitteraturen om absorberende kapasitet gir om hva som virker inn på disse to aspektene. Etter å ha redegjort for kunnskapservervelse ved bruk av Argyris & Schön´s teori om organisasjonslæring (1978), og hvilke implikasjoner enkel- og dobbelkretslæring kan få i en organisasjon, blir selve teorien om absorberende kapasitet presentert. Det metodologiske bygger på en litteraturreview med Hart (1998) sin fremgangsmåte og design. Det ble utarbeidet et spørreskjema til litteraturen med påfølgende operasjonaliserte svarkategorier. Inklusjonskriterier for utvalget blir gjort rede for, og Hart sine ulike faser av litteratursøk blir benyttet. Avslutningsvis i metodedelen blir ulike former for validitet gjort rede for og knyttet opp mot oppgavens gyldighet. ”Organisasjoners absorberende kapasitet” Master i Endringsledelse UiS 2011 5 I oppgavens tredje del blir det endelige litteraturutvalget presentert i form av en tabell. Deretter blir oppgavens funn presentert, kommentert, eksemplifisert og illustrert gjennom tabeller og søylediagram. Funnene blir så nærmere redegjort for og drøftet. Ett hovedfunn er at det er store skjevheter i AC-litteraturen. Den omhandler i vesentlig større grad organisasjoners evne til å finne frem til ny relevant kunnskap i omgivelsene, enn organisasjoners evne til å implementere ny kunnskap i organisasjonen. Ett ytterliggere funn konstaterer at denne tendensen hele tiden er til stede, men blir noe svakere i nyere publiseringer. Ett annet særdeles viktig funn er at mens AC-litteraturen i noen grad svarer på hva som virker inn på en organisasjons utforskningsevne etter ny kunnskap i omgivelsene, så svarer den i all hovedsak ikke på spørsmålet om hva som virker inn på organisasjoners implementeringsevne av ny kunnskap. Dette aspektet av en organisasjons absorberende kapasitet fremstår som en ”sort boks”. På grunn av dette har en bare i liten grad teoretiske underbygde forestillinger om hva som kan skje med ny kunnskap når den først er adoptert på snakkeplanet i organisasjonen. Styrket av ytterligere funn i oppgaven kan en mulig årsaksforklaring til dette være at de ulike metodene som er benyttet i AC-litteraturen, ikke er egnet til å gi kunnskap om hva som skjer med ny kunnskap inne i organisasjonen over tid. Litteraturen stammer stort sett fra USA og bygger i svært liten grad på longitudinelle studier, som gir innsyn i organisasjoner over tid. I siste del av drøftingen blir Røvik sin Virusteori kort presentert. En spør om denne teorien kan brukes til å ”åpne lokket til den sorte boksen”. Da vil en bli i stand til å finne ut hva som faktisk skjer med den nye kunnskapen inne i organisasjonen, og en vil også få svar på hva slags implikasjoner ny implementert kunnskap får for organisasjoner i ettertid.