dc.description.abstract | Det tematiske i oppgaven er avgrenset rundt teorien om ”absorberende kapasitet,” utmyntet
av Cohen & Levinthal i 1990, og definert på følgende vis: ”The ability of a firm to recognize
the value of new, external information, assimilate it, and apply it to commercial ends" (1990:
128).
Utgangspunktet for oppgaven er to forhold. Det ene er innsikten om at organisasjoner, for å
overleve, må ha evne til å lære fra omgivelsene ved å ta opp i seg relevant kunnskap og
omsette kunnskapen til rutiner og praksis. Det er særlig to egenskaper som må antas å være
kritiske for organisasjoners samlede evne til å lære fra omgivelsene i så henseende. Det ene
er evne til å søke etter og finne frem til ny og relevant kunnskap i omgivelsene. Den andre
kritiske egenskapen er evnen til å implementere ny kunnskap i organisasjonen.
Det andre utgangspunktet for oppgaven er observasjonen av at det fins en meget stor
forskningslitteratur etter 1990 rundt teorien ”absorptive capacity” (AC), som nettopp må
antas å gå til kjernen av spørsmålet om hvilke utfordringer organisasjoner står overfor i å evne
og søke etter, fange opp og så implementere og utnytte ny kunnskap i organisasjonen. Det
ene målet med oppgaven er å finne ut i hvilket omfang forskningslitteraturen rundt
absorberende kapasitet omhandler ovennevnte utforsknings- og utnyttelsesaspekt. Oppgavens
andre mål er å finne ut hvilke svar forskningslitteraturen om absorberende kapasitet gir om
hva som virker inn på disse to aspektene.
Etter å ha redegjort for kunnskapservervelse ved bruk av Argyris & Schön´s teori om
organisasjonslæring (1978), og hvilke implikasjoner enkel- og dobbelkretslæring kan få i en
organisasjon, blir selve teorien om absorberende kapasitet presentert.
Det metodologiske bygger på en litteraturreview med Hart (1998) sin fremgangsmåte og
design. Det ble utarbeidet et spørreskjema til litteraturen med påfølgende operasjonaliserte
svarkategorier. Inklusjonskriterier for utvalget blir gjort rede for, og Hart sine ulike faser av
litteratursøk blir benyttet. Avslutningsvis i metodedelen blir ulike former for validitet gjort
rede for og knyttet opp mot oppgavens gyldighet.
”Organisasjoners absorberende kapasitet” Master i Endringsledelse UiS 2011
5
I oppgavens tredje del blir det endelige litteraturutvalget presentert i form av en tabell.
Deretter blir oppgavens funn presentert, kommentert, eksemplifisert og illustrert gjennom
tabeller og søylediagram.
Funnene blir så nærmere redegjort for og drøftet. Ett hovedfunn er at det er store skjevheter i
AC-litteraturen. Den omhandler i vesentlig større grad organisasjoners evne til å finne frem
til ny relevant kunnskap i omgivelsene, enn organisasjoners evne til å implementere ny
kunnskap i organisasjonen. Ett ytterliggere funn konstaterer at denne tendensen hele tiden er
til stede, men blir noe svakere i nyere publiseringer. Ett annet særdeles viktig funn er at mens
AC-litteraturen i noen grad svarer på hva som virker inn på en organisasjons utforskningsevne
etter ny kunnskap i omgivelsene, så svarer den i all hovedsak ikke på spørsmålet om hva som
virker inn på organisasjoners implementeringsevne av ny kunnskap. Dette aspektet av en
organisasjons absorberende kapasitet fremstår som en ”sort boks”. På grunn av dette har en
bare i liten grad teoretiske underbygde forestillinger om hva som kan skje med ny kunnskap
når den først er adoptert på snakkeplanet i organisasjonen.
Styrket av ytterligere funn i oppgaven kan en mulig årsaksforklaring til dette være at de ulike
metodene som er benyttet i AC-litteraturen, ikke er egnet til å gi kunnskap om hva som skjer
med ny kunnskap inne i organisasjonen over tid. Litteraturen stammer stort sett fra USA og
bygger i svært liten grad på longitudinelle studier, som gir innsyn i organisasjoner over tid.
I siste del av drøftingen blir Røvik sin Virusteori kort presentert. En spør om denne teorien
kan brukes til å ”åpne lokket til den sorte boksen”. Da vil en bli i stand til å finne ut hva som
faktisk skjer med den nye kunnskapen inne i organisasjonen, og en vil også få svar på hva
slags implikasjoner ny implementert kunnskap får for organisasjoner i ettertid. | en_US |