Er kvinnelige ledere mer foretrukket enn mannlige?

Abstract

Utviklingen de siste 20-30 årene viser til en gradvis utvisking og svekkelse av de stereotypiske og tradisjonelle kjønnsrollene, hvor kvinnene var hjemme med barn og tok seg av husarbeid og hvor mannen stod som primærforsørger. Økt likestilling mellom kjønnene har åpnet for en større yrkesdeltakelse blant kvinner enn tidligere, selv om det fortsatt er en majoritet som arbeider deltid. De tradisjonelle kjønnsrollene er blitt betydelig svekket de siste generasjonene og menn tar mer ansvar i hjemmet og for barn. Fortsatt tar likevel kvinner hovedansvaret - i de fleste familier - for husarbeid og barn. Mye av fremgangen kan sees i sammenheng med utviklingen av det moderne samfunnet og myndighetenes innføring av likestillingsloven, samt økt pappapermisjon og kjønnskvotering i offentlig og privat sektor. Med en større likestilling mellom kjønnene er det naturlig, og nærmest forventet, at kvinner utgjør en lik andel som menn i organisasjoner og i lederstillinger. Slik er det i midlertidig ikke. Kvinner har fått en høyere representasjon i de fleste yrkesgrupper, til tross for at de fortsatt i høy grad prioriterer omsorgsyrket, men mangler fortsatt en relativ representasjonen på ledernivå i organisasjoner. Kvinner utgjør fortsatt, til tross for en vedvarende økning av kvinner med høyere utdannelse innen økonomi, juss og samfunnsvitenskaplige fag, kun 5 prosent av alle toppledere i Norge og er i minoritet innen det administrative ledelsesnivået. På operativt nivå og innen omsorgsyrker er representasjonen noe høyere. Studien belyser emner for hva som kan oppleves som hindringer for kvinner i å innta lederstillinger og hvilke bakenforliggende faktorer som bidrar til at de selv ikke ønsker eller hindrer dem i å inneha høyere representasjon på ledernivå. Jeg stiller i oppgaven to spørsmål når kvinner først er kommet til lederstillinger: 1) hvordan blir de vurdert av sine underordnede og 2) blir de vurdert annerledes enn mannlige ledere i samme organisasjon? Dette er blitt undersøkt gjennom å benytte et eksisterende datasett fra StatoilHydro hvor variabler som har nære assosiasjoner med lederstil, lederadferd og personlige trekk er blitt vurdert av et utvalg respondenter. Gjennom å anvende forskjellige metodiske analyser er disse variablene blitt undersøkt for å finne ut om det eksisterer forskjeller i tilbakemeldingene og vurderingene av kvinnelige og mannlige som ansatte.