dc.description.abstract | I denne oppgaven studeres akademiets ulike aktører og deres inngåelse i skaping av ulike
kulturelle strategier, gjennom etableringen av et samtidskunstakademi i Ramallah på
Vestbredden. Målet er å belyse og forstå noen konkrete romlige samfunnsprosesser knyttet til
akademiet som kulturell utdanningsinstitusjon, hvor kunst og kultur synes å inngå både som
medium og som mål for samfunnsendring. Hovedfokus for studiet er på hvilke elementer og
motiver det er som bidrar til forming av de ulike kulturelle strategiene, og hvordan de ulike
strategiene kommer romlig til uttrykk gjennom sosial og kulturell praksis. Dette er forsøkt
oppnådd gjennom en såkalt thirdspace-epistemologisk metodetilnærming. Den tar
utgangpunkt i Sojas teori om thirdspace, hvor en vektlegging av romlighet og sammenhengen
mellom materielle, diskursive og sosiale rom, anses som betydningsfulle for dannelse av
menneskelig erkjennelse og viten om virkeligheten. I studiet kommer det frem at de ulike
aktørene har noe forskjellige tilnærminger til kunst og kultur i samfunnet, basert på ulike
verdigrunnlag. Disse tilnærmingene drøftes i oppgaven ved hjelp av Solhjells teori om
kunstens tre verdigrunnlag, henholdsvis det inklusive, eksklusive og kommersielle kretsløp.
Det er de to første tilnærmingene som kommer tydeligst til syne hos aktørene ved akademiet.
De ulike verdigrunnlagene og deres inngåelse i ulike kretsløp former ulike kulturelle
strategier, hvor kunst og kultur anses enten som et middel for å oppnå endring i andre
samfunnsfelt eller som et samfunnsmål i seg selv. Dialog, forhandling og samhandling
oppfattes hos de ulike aktørene som viktige komponenter i utviklingen av et stabilt palestinsk
sivilsamfunn, som igjen oppfattes som et kriterium for en vellykket etablering av en
palestinsk stat på et overordnet politisk nivå. Gjennom akademiets hverdagslige sosiale og
kulturelle praksis synes de ulike aktørenes oppfatninger å sammenfalle i forming av fysiske,
kognitive og sosiale rom. Det dannes således et alternativt og marginalt rom i det palestinske
samfunnet, hvor det samfunnsmessige grensesnittet mellom kunst, kultur og politikk møtes på
et nytt grunnlag.
Det eksisterer et sterkt behov hos palestinske kunstnere for å delta i en kamp for en palestinsk
nasjonal identitet knyttet til en fremtidig stat, samtidig som det synes å være et like sterkt
behov for å utvide den kunstneriske og individuelle friheten i det palestinske samfunnet. Det
plasserer akademiets kulturelle strategier for konstruksjon av palestinsk identitet midt mellom
et overordnet politisk nasjonalt prosjekt og et individuelt prosjekt. [...] | no_NO |