dc.description.abstract | Flyreiser er i dag en vanlig transportmåte for folk flest, og all ulykkesstatistikk viser at det
aldri har vært tryggere å fly enn det er i dag. Inntjeningen til flyselskapene og
luftfartsindustriens eksistens henger sammen med passasjerenes opplevde sikkerhet. Å reise
med fly er i dag det sikreste transportmiddelet, til tross for et iboende storulykkespotensial.
Studier fra USA kan tyde på at det eksisterer et paradoks i flyindustrien. Til tross for at
sikkerheten for passasjerene aldri har vært bedre, så er det å jobbe på rampområdet på
lufthavnen knyttet til en større risiko med tanke på de ansattes individuelle sikkerhet, i form
av plager og skader. Luftfartsindustrien er helt avhengige av at sikkerheten for passasjerene er
på et høyest mulig nivå. Kan dette fokuset ha ført til at rampansattes personsikkerhet er
kommet noe i skyggen av passasjersikkerheten?
Vår studie har hatt en kvantitativ tilnærming, hvor vi har kartlagt sikkerhetstilstanden til
ansatte på rampområdet på Trondheim lufthavn (Værnes), Bergen lufthavn (Flesland) og
Stavanger lufthavn (Sola). Kartleggingen var i form av en sikkerhetsklimaundersøkelse og
kartlegging av skader, fysiske plager og fysisk arbeidsmiljø. Ca. 300 respondenter fra en
populasjon på ca. tusen ansatte har svart på undersøkelsen. De ansatte er fordelt mellom de
fire arbeidsområdene: Handling, Fuel, Catering & Cleaning og Avinors bakketjenester.
Gjennomgående i hele studien er det gjort et skille mellom passasjersikkerhet og
ansattsikkerhet.
En sikkerhetsklimaundersøkelse er en refleksjon av den underliggende sikkerhetskulturen
som omhandler de ansattes delte oppfattelser av regler, prosedyrer og praksis relatert til
sikkerhet. I tidligere studier rundt sikkerhetsklima er det fem indekser som utkrystalliserer
seg. Den indeksen vi ønsker å studere er arbeidspress. Denne indeksen reflekterer de ansattes
opplevde prioritering mellom produksjon og sikkerhet. Sikkerhetsklimastudien sett under ett
tyder på et godt sikkerhetsklima blant ramppersonell. Dette vitner om organisasjoner som
setter sikkerhet i høysetet. Men samme studie viste også et område som har
forbedringspotensial. Dette området er prioriteringen av produksjon og sikkerhet. Vi hadde
også en hypotese som gikk ut på at alder påvirket de ansattes prioritering mellom produksjon
og sikkerhet. Gjennom en regresjonsanalyse så vi at alder ikke hadde noen effekt på de
ansattes prioritering mellom produksjon og sikkerhet. Vi fant en forskjell mellom
4
arbeidsområder hvor Handling skilte seg ut med å ha størst utfordringer relatert til denne
prioriteringen.
Gjennom undersøkelsen har vi kartlagt skadeomfanget og omfanget av fysiske plager blant de
ansatte på rampområdet, samt hvilke fysiske arbeidsmiljøfaktorer de ansatte er utsatt for.
Studien viste at 22 % av de ansatte på rampområdet hadde opplevd å bli skadet de siste seks
månedene med en alvorlighetsgrad som medførte at de måtte stoppe arbeidet i minst en time.
Kartleggingen av fysiske plager viste at de mest utbredte plagene var ”smerter i
nakke/skuldre/arm”, ”smerter i rygg”, ”smerter i knær/hofter” og ”svekket hørsel”. De mest
utbredte fysiske plagene som ansatte på rampområdet er plaget med kan ha en sammenheng
med at arbeidet er fysisk krevende. En relativt høy andel av de som hadde fysiske plager
mente at plagen var forårsaket av deres arbeidssituasjon. Funnene våre for fysisk arbeidsmiljø
viser at det i stor grad utføres tunge løft, en stor andel av de ansatte jobber i høyt støynivå og
utfører ofte gjentatte og ensidige bevegelser. Det kan tenkes at dette over tid kan resultere i
helsemessige utfordringer for de ansatte.
Vi har belyst noen mulige forklaringer på hvorfor sikkerhetstilstanden er som den er for
ansatte på rampområdet. Vi har belyst ulike påvirkninger i form av at organisasjoner arbeider
på samme område, utfører parallelle arbeidsoppgaver, krav til turnovertid og service bidrar til
at de ansatte til tider er utsatt for tidspress. Vi har også sett på egenskaper ved arbeidets natur
og den indirekte påvirkningen industriens økonomi har på sikkerheten til de ansatte.
Kombinasjonen av sikkerhetsklima som leading-indikator og lagging-indikator i form av
historisk data har bidratt til å besvare problemstillingen vår om hvorvidt produksjonen går på
bekostning av helse, fysisk arbeidsmiljø og sikkerhet blant rampansatte på norske lufthavner. | no_NO |