Hvordan er livssituasjonen for brukerne av barneverntjenesten?
Master thesis
View/ Open
Date
2010Metadata
Show full item recordCollections
- Studentoppgaver (SV-IS) [1069]
Abstract
Denne studien har fokus på brukerne av barneverntjenester og deres livssituasjon.
723 foreldre til barn som har eller har hatt tiltak fra barneverntjenesten, eller familien
er i meldings – undersøkelsesfasen har deltatt. Foreldrene som deltar i
undersøkelsen bor i ulike regioner i landet. 180 av foreldrene bor i Stavanger/
Sandnes regionen. Dataene i denne studien er hentet fra forskningsprosjektet ‖Det
nye barnevernet‖ som er et samarbeidsprosjekt mellom forskningsinstitusjoner og
kommunale og statlige barneverntjenester fra alle landsdelene i Norge. Temaet for
min studie er hva som kjennetegner rammene familiene lever under, det vil si hvilke
levekår og livsbelastninger rapporterer de om. Foreldrene har gitt svar på spørsmål
som; Hvordan vurderer de sin økonomi, hvordan bor de og har familiene nettverk
som de kan støtte seg til? Videre undersøkes hvilke livsbelastninger foreldrene sier
de har opplevd de 2 siste årene. Det stilles også spørsmål om hvilke likheter og
forskjeller det er mellom brukerne fra Stavanger og Sandnes regionen og brukerne
fra de andre regionene.
Det har blitt forsket mye på fattigdom i Norge de siste 10-12 årene, fattigdom og da
spesielt konsekvensene fattigdom har for barn er blitt et aktuelt politisk tema og et
aktuelt forskningstema. Tidligere forskning har vist at barneverntjenestens brukere i
stor grad kommer fra marginaliserte grupper i befolkningen, men de intervjubaserte
dataene forskningsprosjektet ‖Det nye barnevernet‖ gir om forholdene brukerne av
barneverntjenesten lever under har ikke tidligere blitt gitt en slik samlet framstilling.
Hovedfunnene i min studie er at barneverntjenesten er en heterogen gruppe hvor alle
sosioøkonomiske grupper i befolkningen er representert og at levekårene til brukerne
varierer sterkt. En gruppe på ca.29 % av foreldrene fra alle regionene opplever at de
lever i en mindre god/svært dårlig økonomisk situasjon mens fra Stavanger/Sandnes
regionen rapporterer ca. 25 % av foreldrene at familiens økonomiske situasjon er
mindre god/svært dårlig. Flertallet av barna i familiene deltar i organiserte
fritidsaktiviteter og de har tilgang på utstyr på nivå med sine jevnaldrende. De alle
fleste opplever ikke å måtte avstå fra aktiviteter initiert av skolen og flertallet av
familiene drar på ferie på lik linje med andre norske familier. Det er allikevel en
gruppe familier som rapporterer om en livssituasjon som er preget av dårlige levekår
og de familiene som opplever at de har svært dårlig økonomi rapporterer også om flest livsbelastninger. Så selv om denne gruppen er et mindretall av foreldrene som
deltar i undersøkelsen representerer de en gruppe barn som opplever at familien
deres har en levestandard som er under det som kan regnes som sosialt akseptabelt.
Disse barna kan stå i fare for å bli sosialt ekskludert i forhold til fritidsaktiviteter og i
forhold til positive opplevelser og erfaringer andre barn kan ta som en selvfølge.
Description
Master's thesis in Social work