Kan skjønn læres? En teoretisk studie om skjønn og kunnskap i profesjonelt sosialt arbeid.

Abstract

Denne oppgaven tar for seg et utfordrende og høys aktuelt tema i sosialt arbeid. Oppgaven omhandler skjønnets betydning for utøvelsen av sosialt arbeid, og problemstillingen er: Kan skjønn læres? I oppgaven tar jeg opp hvilke forutsetninger som må ligge til grunn for at skjønnet eventuelt skal kunne læres. Aristoteles’ begrep phronesis (som betyr klokskap) og evnen til refleksjon blir behandlet som aktuelle forutsetninger for å kunne lære et faglig skjønn. For at vi skal kunne snakke om et faglig skjønn i sosialt arbeid og ikke et vanlig, allment skjønn, må dessuten den teoretiske kunnskapen hos sosionomstudentene ligge til grunn. Konstruktivismen blir brukt som pedagogisk modell for å diskutere om skjønn kan læres i sosionomutdanningen. Utdanningsinstitusjonenes ansvar for å legge til rette et godt læringsmiljø for studentene er helt avgjørende i forhold til læring av skjønn i utdanningen. Studentene må bli utfordret i studiet på viktige moralske og sosiale spørsmål for å kunne utvikle phronesis. Videre må de utfordres i forhold til egne konstruksjoner, slik at ny kunnskap kan tilegnes. Studentenes ansvar i forhold til å være aktive deltakende i egen læring er likeledes helt nødvendig. Det betyr at studentene gjennom aktiv deltakelse vil kunne tilegne seg kompetanser som sosialt arbeid avhenger av for at arbeidet skal kunne bli utøvd profesjonelt. Det er også svært viktig at studentene er aktiv deltakende for å kunne utvikle klokskap og refleksjonskompetanse, som skjønnet forutsetter. Jeg konkluderer med at skjønn kan læres i utdanningen, men at det forutsetter at studentene har utviklet både klokskap og refleksjonskompetanse. Jeg har kommet fram til at et godt faglig skjønn kan utvikles videre i utøvelsen av det sosiale arbeidet, dersom ikke skjønnet blir etablert som kompetanse under utdanningen.