Intralingual subtitling of Norwegian film : representing the audio aspect in the best way possible for both a hearing and a hard of hearing audience.

Abstract

Approximately 14,5 percent of the Norwegian population suffer from a substantial hearing loss. As a result, these people cannot see Norwegian films at the cinema because they are not subtitled. Producers and filmmakers do not subtitle their films for aesthetic reasons. Furthermore, it is a common assumption that the normal hearing audience do not want Norwegian films to be subtitled because it disturbs the visual experience. The present study aims to chart if adding audio in brackets, direct transcription or audio in brackets might represent the dialogue more correctly, using a quantitative analysis. 1131 respondents, 83,5 percent normal hearing and 16,5 percent hard of hearing, completed an online questionnaire. The results show that the hard of hearing respondents prefer subtitling with audio in brackets, an alternative not preferred by the normal hearing respondents. However, both groups prefer including direct transcription of exclamations, like “huh” or “eh” in subtitles, and the use of additional punctuation (?!) for emphasis. Most importantly the results show that the assumed attitudes among the normal hearing audience towards subtitling of Norwegian films at the cinema are incorrect. Among a normal hearing audience the vast majority do prefer subtitling, because they find it easier to grasp the dialogue. This means that in addition to the approximately 600 000 Norwegians who rely on subtitling, the majority of the hearing audience prefer and benefit from subtitling as well.-----------------------------------------------------------------------------------------------------------

Omtrent 14,5 prosent av den norske befolkningen har et betydelig hørselstap. Dermed er ca 600.000 hørselshemmede i Norge fratatt gleden av å se norsk film på kino, fordi produsenter og regissører ikke tekster filmene sine av estetiske grunner. I tillegg er det en vanlig antakelse at befolkningen med normal hørsel ikke ønsker teksting fordi det forstyrrer den visuelle opplevelsen. Denne masteroppgaven har som målsetning å kartlegge om audiovisuell informasjon kan representere lydbildet på en mer korrekt måte. I en kvantitativ analyse ble det kartlagt hvordan respondentene reagerte på hva man kan kalle fremmedelementer i tekstingen; auditiv informasjon i parentes, ekstra tegnsetting eller direkte transkripsjon. I tillegg ble det kartlagt hvilke holdninger som eksisterer om teksting av norsk film generelt. 1131 respondenter, 83,5% normalhørende og 16,5% med et hørselstap, fullførte undersøkelsen. Det viktigste funnet i forskningsmateriellet er at de antatte holdningene blant det normalhørende publikum når det kommer til teksting av Norsk film ikke er sanne. Blant de normalhørende respondentene foretrekker et stort flertall teksting, fordi de finner det enklere å få med seg dialogen når de ikke blir hemmet av forskjellige dialekter og/eller bakgrunnsstøy. Det vil si at det er ikke bare de hørselshemmede som drar nytte av teksting, det gjør flertallet av de normalhørende også. Resultatene viser at de hørselshemmede foretrekker teksting med audiovisuell informasjon satt inn i parentes, et alternativ som ikke foretrekkes av normalhørende. Begge grupper foretrekker at lydord, som ”hæ” og ”eh”, inkluderes i tekstingen og at ekstra tegnsetting (?!) inkluderes for å underbygge meningen.