Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorEidslott, Iselin
dc.date.accessioned2009-09-23T12:16:36Z
dc.date.issued2008
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/185352
dc.descriptionMaster's thesis in Lesevitenskapen
dc.description.abstractUtgangspunktet for denne avhandlingen var min fascinasjon over det litterære språket til Olaug Nilssen. Jeg hadde et ønske om å komme nærmere dette språket, ved å studere noen av de mest fremtredende særtrekkene ved det. Dette originale og spesielle som beveger seg utover konvensjonene, denne språklige stilen som gir blaffen i vedtatte regler, og som heller skaper sine egne. Jeg hadde en formening om at det fantes en egen kvinnelig stemme i tekstene, en hypotese det kunne være interessant å se sammen med feministisk litteraturteori, som vektlegger nettopp stemmen i teksten. Nilssen beveger seg vekk fra den litterære stilen som vi vanligvis forbinder med romansjangeren. Dette ser vi gjennom sjangereksperimenteringen og gjennom en utprøvende tilnærming til språket. Dette språket får dermed ubegrensede uttrykksmuligheter. Rent tematisk er det de kjente problemstillingene vi møter i tekstene. Det er hverdagsproblematikken som forbindes med det å være menneske som blir skildret. Den eksistensielle angsten, mindreverdighetskompleksene, ensomheten og usikkerheten. Nilssen sier ikke noe som aldri har blitt sagt før. Men det språklige uttrykket hennes er nytt og særegent. Hun formidler det på en annen måte, gjennom denne eksperimentelle tilnærmingen til språket, som gir handlingen en større dimensjon. Olaug Nilssens tekster gjennom sin originalitet og kompleksitet rører ved etablerte oppfatninger både når det gjelder sjanger, språk og tekst. Jeg mener at måten hun bruker språket på, kan ses i sammenheng med den franske litteraturteoretikeren Hélène Cixous begrep ecriture féminine, som betyr kvinneskrift. Tekstene til Nilssen representerer også et språk som i en stor grad evner å utnytte symboliseringsmulighetene som finnes i det skriftlige uttrykket. Samtidig er dette et språk som hele tiden unndrar seg tolkning og en endelig fastholdelse. Og det er nettopp disse trekkene vi kan se i sammenheng med et kjønnet språk, et språk som uttrykker en flertydighet, gjennom en poetisk og fragmentert skrivemåte. Denne konklusjonen er også i samsvar med målet for avhandlingen, som var å se om det kunne være grunn til å si at det finnes et eget kvinnespråk i de to romanene til Nilssen. En slik utvidet sjangerbruk får også konsekvenser for resepsjonen av tekstene. Språket impliserer en leser som må forholde seg til de samme spillereglene, eller kanskje det er mer riktig å si fraværet av spilleregler. Det blir et litterært møte, der en som leser kan vente seg nesten hva som helst av teksten. Dette byr på utfordringer. Samtidig som teksten gjennom sin komplekse struktur fremstår som svært åpen for tolkning, gjør denne formen at den også unndrar seg en fastholdelse og gjenstand for tolkning. Men gjennom dette grepet får teksten en større gjennomslagskraft, den krever mye, men den gir også mye tilbake.
dc.format.extent343345 bytes
dc.format.mimetypeapplication/pdf
dc.language.isonoben
dc.publisherUniversity of Stavanger, Norwayen
dc.relation.ispartofseriesMasteroppgave/UIS-HF-IKS/2008en
dc.titleKjønn i skrift : en analyse av romanene Få meg på, for faen og Vi har så korte armar av Olaug Nilssenen
dc.typeMaster thesisen
dc.subject.nsiVDP::Humanities: 000::Literary disciplines: 040::Nordic literature: 042


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel