Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorRoalkvam, Annika Tove
dc.date.accessioned2010-07-07T08:27:30Z
dc.date.available2010-07-07T08:27:30Z
dc.date.issued2010
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/185368
dc.descriptionMaster's thesis in Lesevitenskapen_US
dc.description.abstractOffisiell navnsetting og identitet i valg gatenavn på Bryne Masteroppgaven er en lesevitenskapelig analyse av saksgang og argumentasjon ved offisiell navnsetting av gatenavn på Bryne i Time kommune, en stasjonsby sør for Stavanger i Rogaland fylke. Etter Jæderbanen ble etablert mellom Egersund og Stavanger i 1870 voks det fram et handelssentrum rundt jernbanestasjonen Thime Station på Bryne. Industri, meieri, skoler og bedehus ble etablert og i 2001 fikk Bryne bystatus. Samme år (2001) startet et samarbeid mellom næringslivet og kommunen som ble kalt byutviklingsprosjektet. Byutviklingsprosjektet hadde som formål å skape en profil og vise identiteten til byen Bryne og det førte til endring av gatenavn (2007). Offisiell navnsetting av gater og veier har en fulgt prinsipper og retningslinjer fra lokale gatenavnskommisjoner og gatenavnsnemnder i de større byene. Eldre større byer både internasjonalt og nasjonalt har blitt mønster for navnsetting av mindre byer og deretter tettsteder på bygda. Gatenavn er som regel en blanding av flere typer navn, både stedsnavn og memorialnavn som er gater oppkalt etter personer. Gruppenavnsetting har også vært populært for å skape likelydende navn i et område. Offisiell navnsetting av gater og veier er i noen byer og tettsteder preget av en stemoderlig behandling med tilfeldig og uengasjert navnsetting etter mønster fra andre byer. Gruppenavngiving etter natur, fauna og flora, og oppkalling etter kjente personer den nasjonale kulturhistorien med kongelige og forfattere går igjen i flere byer i landet. Lov om stadnamn (1990) fastslår at en skal ta utgangspunkt i eksisterende stedsnavn i offisiell navnsetting når nye navn skal settes på gater og veier. Skrivemåten i offentlig bruk er regulert av forskrift til Lov om stadnamn (1991, 1993). Skrivemåten skal ta utgangspunkt i lokal uttale, men følge rettskrivingsprinsipp i norsk. Dersom det er særlige grunner som ligger til grunn, kan skrivemåten avvike fra rettskrivingsprinsippet. Masteroppgaven er en deskriptiv analyse av praksis og teori i offisiell navnsetting i Time kommune som har egne retningslinjer de følger for fastsetting av navn på gater og veier. I historisk sammenheng har stedsnavn blitt brukt i større grad de siste 30 år, enn ved utbygging på 1950-1980 tallet på Bryne. Forslag til vedtak om nye gatenavn viser argumentasjon og saksgang rundt navnsetting i Time kommune. Kulturminnenemnda har ikke oppgitt språkvitenskapelige kriterier for bevaring av dialekt i gatenavn eller etter forskrifter for normering etter Lov om stadnamn (1990). I stedet for å vise til Lov om stadnamn (1990) viser argumentene i Time kommune til identitetsbærende navn. Endringer av gatenavn som følge av at Bryne fikk bystatus i 2001 viser at det lokale preget har overtatt for nasjonalt preg. Oppkalling av gater etter personer viser markant utvikling mot at en velger kulturpersoner av lokal betydning framfor personer fra den nasjonale arena. Det er økning i oppkalling av gater etter kvinner. Ved gruppenavnsetting erstattes navn fra fauna og flora med stedsnavn. Saksgangen er preget av en generell språkbruk rundt uklare begreper som identitet og identitetsbærende navn som gir mange tolkningsmuligheter. Samtidig viser saksgangen en argumentasjon som slår fast hvordan enkelte navn oppfattes som rett eller galt for stedet. Det er en inkonsekvent holdning til bruk av stedsnavn. I noen tilfeller blir stedsnavn bevart og i andre tilfeller blir stedsnavn erstattet med memorialnavn. Det er mest oppkalling etter personer i bykjernen. Stedsnavn blir i større grad bevart ved utbygging av nye boligfelt i utkanten av Bryne. Stedsnavn som stammer fra industri på 1950-tallet blir verdsatt som kulturvernminner og viktige identitetsbærende stedsnavn for den kollektive identiteten. Den diskursen som kommer til syne i den offisielle navnsettingen er en konstruksjon av en identitet en ønsker å profilere stedet med. Byutviklingsprosjektet har ført til at en ønsker å fremheve særpreget ved Bryne og erstatte meningstomme gatenavn. Gatenavnstekster kan brukes for å presentere et glansbilde av lokalhistorie og fremheve lokale betydningsfulle personer. Analysen viser at en prøver å konstruere en samlende lokal identitet i den urbaniseringsprosessen bygda har gjennomgått fra tettsted på 1870-tallet til moderne by i 2001. Gatenavntekstene representerer en diskurs utformet av Time kommune for å presentere tettstedet Bryne.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUniversity of Stavanger, Norwayen_US
dc.relation.ispartofseriesMasteroppgave/UIS-HF-IKS/2010;
dc.subjectlesevitenskapen_US
dc.subjectgatenavnen_US
dc.subjectidentiteten_US
dc.subjectstedsnavnen_US
dc.subjectkulturvernminneren_US
dc.subjectliteracy studiesen_US
dc.titleOffentlig navnsetting og identitet i gatene på Bryneen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.subject.nsiVDP::Humanities: 000::Cultural science: 060::Nordic cultural science: 061en_US
dc.source.pagenumber123


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel