| dc.description.abstract | Denne avhandlingen tar for seg det en kan kalle Tou Bryggeris "dødskamp". Denne kampen
innebærer en periode fra det blir kjent at nedleggelse kunne forekomme, til nedleggelsen var et
faktum. Dette er fortellingen om Tous dødskamp, slik avisene fremstilte den. Forsommeren 2003
ble følelsene i større grad enn vanlig sluppet løs i Stavanger og Rogaland. Følelsene var knyttet til
raseri, som igjen var oppstått på grunn av bryggerikonsernet Ringnes, danske Carlsbergs avdeling i
Norge, sitt forslag om å legge ned driften ved Tou Bryggeri på Forus. All produksjon av det
tradisjonelle rogalandsølet Tou og Tous eplemost skulle, på bakgrunn av økonomiske prioriteringer,
flyttes til Gjelleråsen utenfor Oslo. Inntil denne sommeren ble Tou-øl på boks allerede produsert på
Østlandet. Men nå var det produksjonen av flaskeøl, stasjonert på Forus, som var utsatt for trusler
om flytting. Hvis det ble gjort alvor av disse truslene ville det medføre flere ting. Først og fremst
ville brorparten av arbeiderne ved bryggeriet på Forus miste arbeidsplassen sin der. Arbeidskraften
ved Tou Bryggeri bestod i hovedsak av ufaglærte arbeidere, og hadde en større andel ansatte over
50 år. Selv om Ringnes var raske med å tilby ny jobb på Gjelleråsen til de rammede, var det mange
som av mer eller mindre samme grunn ikke ville takke ja: de var etablerte med familie i Stavanger,
og stedbundne til lokalområdet.
For det andre ville regionen miste kontroll over et produktmerke som hadde vært i
rogalandsk eie siden 1855. Når dette produktet i tillegg var et øl, en identitetsbærer omgitt av kultur,
lot ikke reaksjonene vente på seg. Folk forberedte seg på å kjempe for Tou, selv om nok mange
regnet med at nedleggingsprosessen var ureverserbar: her skulle man ikke gi seg uten kamp.
Virkemidlene ble protestaksjoner, først og fremst gjennomført via boikott av alt som hadde med
Ringnes å gjøre: brus, mineralvann og øl som bar Ringnes-logoen på etiketten. Raseri, trass og
fandenivoldskhet er tre velvalgte stikkord som definerte situasjonen i Rogalandsområdet sommeren
2003.
I dette tilfellet har det vært riktig å også inkludere et visst tidsrom etter nedleggelsen, for å
se på hvilke konsekvenser den førte med seg. Det kan være fristende å bruke en analogi for å sette
ord på tilfellet Tou: en kjent og kjær person, som gjennom mange år har bidratt i bybildet både
2
økonomisk og kulturelt, blir av eksperter utenbys fra diagnostisert med en uhelbredbar sykdom. En
stor andel av hjembyens befolkning setter fokus på en alternativ behandling som kan redde
hovedpersonen, men det finnes verken vilje eller midler hos de som er ansvarlige for å pleie
pasienten. Heftig debatt oppstår, men tiden renner ut for pasienten. Døden inntreffer, og
arveoppgjøret etter byens velgjører finner sted i all offentlighet. Med tiden vokser det fram nye
personer som tar på seg jobben med å sørge for byens ve og vel. | en_US |
