| dc.description.abstract | De siste 20-30 åra har vi i barne- ungdomslitteraturen sett en fornying både i emneområde, tema og motivvalg. Denne avhandlinga beskriver bildebokfeltet. I innledningen gjør jeg rede for de viktigste endringene knyttet til tematikk, formspråk og forholdet mellom tekst og bilde.
Utgangspunktet er nye bildebøker som er eksperimenterende og utprøvende i sin form. Tradisjonelt har gjerne teksten vært utgangspunktet for bildeboka, men dette ser i mange tilfeller ut til å være i endring. Et mer variert og komplekst bildeuttrykk skaper et inntrykk av at det visuelle er minst like viktig som det tekstlige, og i noen tifeller selve utgangspunktet. Dette skaper rom for å utvikle forholdet mellom tekst og bilde, og i noen tilfeller, egne bildebok-konsept. Problemstillinga er:
I de aller fleste bildebøker har en skrevet tekst vært utgangspunkt for illustratørens arbeid. Denne situasjonen ser ut til å være i endring i vår moderne informasjons- og bildekultur, med nye generasjoner illustratører og nye vilkår for å produsere bilder. Utgangspunktet for en bildebok kan like gjerne være en visuell idé, eller en idé om noe tekst og bilder kan fortelle sammen. Disse bildebøkene skiller seg fra tradisjonelle, tekstinitierte bøker. Hvordan kan man beskrive dramaturgi og ikonotekst i tre bildebøker, der det visuelle spiller en overgripende rolle?
I teorikapittelet kommer jeg nærmere inn på diskusjonen om hva en bildebok egentlig er. De ulike definisjonene viser at bredden i bildebokfeltet ikke er lett å fange i en allmenngyldig, entydig definisjon. Jeg introduserer også begrepet ikonotekst, som beskriver bildebokas egentlige tekst; syntesen mellom tekst og bilde. En avklaring av hva dramaturgi er og hvordan jeg velger å bruke begrepet er nødvendig siden dette er et viktig område i analysene. Deretter viser jeg til ulike teoretiske diskusjoner knyttet til moderne barnelitteratur, som aktualiseres i denne avhandlinga. Blant annet om bildeboka som en ambivalent tekst, som vil si at den retter seg mot både barn og voksne.
Jeg analyserer Den gamle mannen og hvalen av Stian Hole (2005), som er en episk, sakte og dramatisk fortelling om Cornelius og hans fastfrosne forhold til broren, Halvor. Alt vi ikke vet av Kristin Roskifte (2003) inneholder to linjer tekst, og i den boka er zooming og bladrytme sentralt. Fokus på ku av Ragnar Aalbu (2004) er en slags ”lek” med sakprosaen, en visuell leksikonartikkel, som presenterer ”fakta” om kua på en humoristisk måte. [...] | no_NO |
