Hvilken rolle spiller kosthold for elevers konsentrasjon og læring : en systematisk oversikt

Abstract

Målet med denne oppgaven er primært å oppsummere de empiriske funn som har kommet frem gjennom studier som omhandler temaet kosthold og konsentrasjon hos barn i skolealder. Det er også ønskelig å se på hvorvidt disse funnene kan overføres til norske barn og unge, og hvilke effektstørrelser kostendringstiltak ser ut til å ha i forhold til pedagogiske tiltak. Denne oversikten baserer seg på tre tidligere gjennomførte oversikter. Disse inneholder en vurdering av til sammen 53 artikler som omhandler tema kosthold og konsentrasjon, som er publisert frem til juli 2006. Med disse som bakteppe er det blitt gjennomført søk i fagdatabaser, som har resultert i 18 artikler som omhandler temaet. Alle disse 18 er publisert etter at de foregående oversiktsartiklene ble utarbeidet. Artiklene er utarbeidet fra studier med ulik design, henholdsvis ekte eksperimenter, kvasi-eksperimenter og tverrsnittsundersøkelser. En har valgt å vektlegge ekte eksperimenter i størst grad, deretter kvasi-eksperimenter og til slutt samvariasjonsstudier. For å danne et bilde av hvilken betydning ulike sentrale næringsstoffer antas å ha for menneskekroppen og evnen til konsentrasjon, vil et utvalg av næringsstoffer bli omtalt. Fokus vil være på vitaminer, mineraler og sporstoffer, omega-3 og omega-6 fettsyrer, samt glukose. I tilknytning til glukose vil det først og fremst bli tatt opp i sammenheng med type kosthold, spesielt frokost. I tillegg anerkjennes det at andre faktorer spiller inn på konsentrasjon og læring, og noen av disse blir beskrevet for å sette kostholdsfaktoren inn i en større sammenheng. Andre faktorer enn de nevnte i denne oppgaven kan også spille inn på både barn og unges konsentrasjon og læring. Resultatene av studiene i denne oversikten gir indikasjoner på at tilskudd av mineral og vitamintilskudd, tilskudd av flerumettede fettsyrer, og frokost med lav GI kan gi en positiv effekt på barns konsentrasjon og læring. Spesielt synes det å være grunnlag for å tro på positive effekter for barn med atferds- og lærevansker, som for eksempel ADHD og dysleksi. Funnene er imidlertid ikke entydige nok, og studiene er gjennomført i utvalg som kun gir begrenset mulighet for generalisering til vanlige norske skolebarn. For å replisere de funnene som er gjort til nå, samt å teste de positive virkningenes varighet, er det behov for flere studier med godt kontrollerte forskningsdesign. Studiene bør fortrinnsvis utføres i norske eller nordiske forhold som gir større mulighet for å generalisere resultater til norske elever. I tillegg bør studiene ha avhengige variabler som er mer direkte generaliserbare til konsentrasjon og læring i skolen. Det optimale for å trekke slutninger om norske forhold innen dette vil være norske studier, gjennomført i en konkret skolesituasjon.